Leder
Det er noe råttent i Møre bispedømme
Behandlingen av sokneprest Benjamin Bjørnsen Anda gir assosiasjoner til regimer som ingen liker å bli sammenliknet med.
Det har vært en rystende opplevelse å lese Dagens avsløringer av hva den unge presten i Giske og Vigra har vært utsatt for.
Og her snakker vi ikke om det vanlige: Ufin behandling fra typiske kritikere av konservativ kristendom, i spekteret fra kulturelite til kommentarfelt. Denne gangen er det bispedømmekontoret i Molde og bispedømmets øverste valgte tillitsmann for prester som er skyld i svertingen.
Tygg litt på dette: Konfidensiell korrespondanse mellom presten og hans arbeidsgiver er delt med den lokale lederen i Presteforeningen, som Anda ikke engang er medlem i. Og vedkommende har til alt overmål sendt korrespondansen, som han ikke skulle ha, videre til NRK.
Vanligvis er det klokt å ikke spekulere i andre menneskers motiver. Men det er vanskelig å fortolke dette som annet enn et bakholdsangrep på en kollega som allerede er blitt solbrent av medias kritiske søkelys.
Grunnen er ganske enkelt at Anda står for kirkens tradisjonelle lære om at presteembetet er forbeholdt menn. Han respekterer at dette er blitt en mindretallsoppfatning i Den norske kirke, men har reservert seg mot liturgisk samarbeid med kvinnelige prester. Reservasjonen gjelder ikke samarbeid generelt. Praksisen er i samsvar med de såkalte kjørereglene som ble utarbeidet av Presteforeningen sent på 1970-tallet.
Selv om Anda bare er 29 år gammel, ble han ordinert av daværende Bjørgvin-bisp Halvor Nordhaug i 2019. Det skjedde med forståelse av at det var rom for Andas syn i Den norske kirke. Dette har vært akseptert i kirken fram til Bispemøtet strammet inn høsten 2020.
Det er beklagelig at kirkens ledere på denne måten vil stenge døren for en gruppe som fastholder det som i det meste av kirkens historie har vært det enerådende synet. Langt verre er det likevel når kolleger faller slike prester i ryggen for å drive dem på dør.
«There is something rotten in the Kingdom of Denmark» lyder en kjent setning fra William Shakespears drama «Hamlet». Opprullingen vi har sett i Dagen, viser dessverre at det samme kan sies om Møre bispedømme. Biskop Ingeborg Midttømme har en ryddejobb å gjøre.
Stiftsdirektør Bjørn Olaf Storhaug driver bortforklaring og tåkelegging på høyt nivå. Tankene kan gå til den sovjetiske ubåtkapteinen i avdøde komiker Harald Heide Steen Jr.s legendariske skikkelse. Men denne gangen er det ikke morsomt.
I en kristen kirke må det alltid være rom for tilgivelse. Men det er ikke alltid rom for tillit. Den ved bispedømmekontoret som har delt det konfidensielle brevet, bør vurdere sin stilling. Hvis ikke det skjer, bør arbeidsgiveren vurdere oppsigelse.
Anders Barstad har allerede trukket seg fra vervet som leder for Presteforeningen i Møre. Men det kan hende Barstad bør tenke over om det er prest han bør jobbe som nå.
Beklagelsen fremstår noe hul all den dag han i media har vært en kompromissløs kritiker av å gi rom for den praksisen som Anda har fulgt. Og det til tross for at den svært sjelden har praktiske konsekvenser.
Av prester bør det forventes at de er pålitelige og redelige. Det må alltid finnes muligheter for gjenopprettelse, men her trengs det et oppgjør som viser at alvoret i situasjonen er erkjent.
Så får vi håpe andre kan lære. Retten til vern om grunnleggende rettigheter må respekteres uavhengig av om man står for populære eller upopulære standpunkter.