Det er nok ikke vi som «blander kortene» her, Davidsen!

Bjørn Are Davidsen hevder i et innlegg på dagen.no 2/3 («Bekjempe fordommer, ikke forsterke dem»), at «spørsmålet som ble stilt [i et intervju i Dagen 20/2] var ikke om evolusjonslæren er rett, eller om ‹naturvitenskapens verdensbilde› strider mot kristendommen, men hva som skaper fordommer mot kristne».

Han kritiserer i denne sammenheng blant annet undertegnede for å «blande kortene», jevnfør mitt innlegg i Dagen 28/2: «Naturhistorievitenskapens verdensbilde strider mot kristendommens.»

Men Davidsen kan ikke bortforklare det faktum at filosofiprofessoren som ble intervjuet, beskyldte blant annet «ung jord»-kreasjonister for intet mindre enn å «svekke posisjonen til kristendommen», fordi vi «framstiller det som at jorda bokstavleg talt vart skapt på seks dagar», og motsetter oss «at eldgamle tekstar må fortolkast og trur at det er farleg å tenke for mykje».

Uansett hva Davidsen påstår, så er det her helt klart tale om to forskjellige verdensbilder som støter sammen, for professor Tollefsen forkaster allerede i utgangspunktet muligheten for at Bibelens tale om at verden ble skapt på seks dager skal tolkes bokstavelig, og betegner det indirekte som «dumt» å hevde noe slikt. Så det er nok ikke Per Bergene Holm og undertegnede som «blander kortene» her!

Dette ville filosofiprofessoren selvsagt aldri kunne ha sluppet unna med i en ekte vitenskapelig setting, for der må man hele tiden skjelne klart mellom hva som er de foreliggende data, og hva som bare er tolkninger av dem. Naturvitenskap og naturhistorievitenskap er således to forskjellige ting, fordi den sistnevnte formen for vitenskap ikke er eksakt, empirisk vitenskap, men tolkningsvitenskap (à la detektivarbeid).

Hvis man derfor i en vitenskapelig sammenheng skal kunne karakterisere en bestemt tolkning som «noko ‹dumt›», så gjelder det å påvise at den ikke har indre sammenheng eller konsistens. Men akkurat dette har faktisk for lengst blitt påvist med hensyn til teistisk evolusjon (eller evolusjonær kreasjonisme), som både Davidsen og professor Tollefsen vel må regnes som tilhengere av.

Som i tidligere debatter med Davidsen, så tillater jeg meg her igjen å gjøre oppmerksom på doktoravhandlingen fra 1992 til den tyske biologen og teologen Reinhard Junker, som ble utgitt på Hännsler-Verlag i Neuhausen/Stuttgart i 1994 under tittelen: «Leben durch Sterben? Schöpfung, Heilsgeschichte und Evolution» («Liv gjennom død? Skapelse, frelseshistorie og evolusjon»).

Junker – som altså både er biolog og teolog – har skrevet/redigert flere andre bøker. Hans seneste bok er: «Schöpfung oder Evolution – ein klarer Fall!?» («Skapelse eller evolusjon – en klar sak!?»). Den ble utgitt i 2021 av den «ung jord»-kreasjonistiske organisasjonen «Studiengemeinschaft Wort und Wissen», som Junker har vært leder for i mange år.

Men allerede i doktoravhandlingen hans fra 1992 ble den nevnte manglende indre konsistens i forskjellige former for teistisk evolusjon klart påvist. Junker viste således hvordan teistisk-evolusjonistiske anskuelser alltid ender opp med å omtolke kristendommen og/eller evolusjonslæren – og derved avslører sin manglende indre konsistens, teologisk og/eller evolusjonslæremessig sett.