Det er verken prost eller kyrkjeverje som styrer

Etter å ha følgd debatten om kyrkjeleg organisering nokså tett, inklusive videooverføringa frå debatten i Kyrkjerådet nyleg, kjenner eg trong for å minna kyrkjerådet om noko som heilt sikkert i teorien er opplagt for dei.

Debatten rundt organisering og leiing av lokalkyrkja synest i stor grad å ha blitt ein debatt om ansvarsfordeling mellom dei to «embets-linjene» fellesrådstilsette og prestane. Til og med i Kyrkjerådet kunne ein høyra uttaler som til dømes at det er viktig at også prosten har budsjettansvar, slik at fordeling av ressursar på ulike aktivitetar ikkje blir bestemt av kyrkjeverje aleine.

Tilsvarande får ein i sakspapira inntrykk av at det heilt udefinerte omgrepet «kirkefaglig ledelse» går i retning av å handla om ulike prioriteringar i det kyrkjefaglege arbeidet.

Frimodig kirke og Bønnelista reagerer på skeivt sammensatt styre

Det er i denne samanhengen at eg, som lokalt folkevalt i Den norske kyrkja, kjenner trong for å minna om at det verken er kyrkjeverje eller prost som bestemmer økonomiske eller andre overordna prioriteringar. Det er derimot sokneråd og fellesråd som, innanfor sentralt vedtekne rammer, gjer desse langsiktige prioriteringane i sine budsjett- og planvedtak.

Dette gjer dei folkevalde sjølvsagt ikkje i eit vakuum. Planar og budsjett blir utarbeidde i tett samarbeid med kyrkjeverje og staben elles og dei folkevalde råda har alle ein prest som fast medlem. Det er sjølvsagt også viktig å få ei avklaring av lokal leiing. Men fokus på at denne leiinga handlar om utføring av planar lagde av dei folkevalde råda, synest å vera påfallande lite til stades i debatten.

De som skal holde liv i Den norske kirke

Kanskje burde neste fokus, etter den kyrkjelege organiseringa, vore dette: Korleis skal me få demokratiseringa av kyrkja til å bli meir realitet og mindre papirkonstruksjon?