Debatt

Teolog Jan Bygstad var prest i DNK før han gikk over til DELK. Han har vært forkynner, bibelskolelærer og formann i For Bibel og Bekjennelse i en årrekke.

Det finnes ingen bibelvers Bygstad kan komme med som skremmer Den katolske kirke

Publisert Sist oppdatert

Takk til Jan Bygstad for hans svar på mitt innlegg. Jeg leste hans artikkel nummer to som det henvises til, men så ikke noe av relevans der for mitt innlegg. Siden han likevel serverer meg ei lissepasning kan jeg stille et spørsmål: Viser kirkelandet på protestantisk side at Bibelen er så klar å forstå?

Det finnes alt for mange ulike protestantiske kirker (antagelig hundrevis) som alle gjør krav på sannheten. Hvor mye vi enn måtte ønske det motsatte, viser empiri oss dessverre at slett ikke alt i Bibelen er klart og tydelig, og Skriften selv vitner om det samme.

Hoffmannen som leste Jesaja sa til Filip: «Hvordan skal jeg kunne forstå når ingen forklarer det for meg?» Selv Peter sier at Paulus’ ord er vanskelige å forstå, og til og med kan forvrenges til deres undergang (2. Pet 3,16).

Jeg trykker på ømme punkt når jeg belyser reformasjonens hovedsøyler og deres sandfylte fundament. Bygstad anklager meg oppskriftsmessig for løsrevne bibelvers. Vel, jeg synes å skimte en to-fire i hans øyekrok. Han kaller det katolsk polemikk fra 1500-tallet at Jak 2,24 viser at troen må fullendes i gode gjerninger, underforstått at dette ble ferdig snakket for 500 år siden. Det er selvsagt ikke tilfellet.

Ny og fremmed lære må begrunnes svært godt, og det er det aldri blitt gjort tilfredsstillende fra protestantisk hold. Bygstads forsøk, som overraskende nok sammenblander «lovgjerninger» og «gode gjerninger», viser det igjen med all tydelighet.

Lovgjerninger er jødenes gjerninger etter loven, primært omskjærelsen. Gode gjerninger er noe annet, og Bibelen er på dette punktet klar – for å ta opp tråden fra tidligere. Alle lovgjerninger er gjerninger, men ikke alle gjerninger er lovgjerninger.

Vi er slett ikke frelst av lovgjerninger – alle katolikker er enig – men troen skal fullendes i kjærlighet. Les for all del hele Jak 2 i sammenheng – det understreker v. 24 enda tydeligere. Paulus sier at vi frelses ved tro (og jeg sier amen), men han sier aldri tro alene, spesielt ikke en rent ut intellektuell tro som Bygstad virker ut til å mene.

Til deg som leser mine og Bygstads innlegg: Les selv i din bibel og avgjør. Les brevene til de syv menighetene i Johannes’ åpenbaring og legg merke til hvor mye Jesus snakker om deres gjerninger.

Les om den rike mannen og Lasarus, og Jesu møte med den rike, unge mannen i Mark 10. Og les f. eks. Matt 25, spesielt fra v. 31. Er det ikke det de gjorde/unnlot å gjøre som førte dem til frelse/fortapelse?

Ikke la meg eller Bygstad avgjøre, men les selv. Er det her kun snakk om en intellektuell tro, eller en tro som fullendes i kjærlighet i gode gjerninger?

Han synes det er utrolig at jeg kan påstå at «skriften alene» er ubibelsk. Er det utrolig for ham at jeg og de fleste kristne fremdeles og gjennom alle tider står sammen om å forkaste ‘sola scriptura’?

Videre lister Bygstad opp mye han er uenig med Den katolske kirke i. Dette vil det åpenbart være umulig å imøtegå med den begrensede spalteplass jeg har til rådighet, men jeg håper du som leser legger merke til hans sleivspark om at alt dette «er uten bibelsk belegg».

Selvsagt er det bibelsk belegg. Og det burde Bygstad vite. Han kan godt være uenig i belegget, men å påstå at det ikke finnes tenderer til uredelighet.

Et par sitat om Marias uplettede unnfangelse: «Guds nåde fyller henne med alt godt og gjør henne blottet for alt ondt». Mannen som sa dette, var Martin Luther. Et annet sitat fra samme mann (fra så sent som 1540), om øyeblikket da Jesus ble unnfanget i hennes skjød, at «Marias legeme og blod ble fullstendig renset slik at ingenting av synd ble igjen». Luther forandret ofte mening, men om ikke annet viser det at Luther hadde et svært høyverdig syn på Maria.

Videre; hans 95 teser handlet stort sett om avlat. På dette tidspunktet (1517) avviste han slett ikke avlat, men var uenig i praksisen (som det kan være lett å ha sympati med). Den eneste bannlysningen han fremsetter kommer i tese 71, og gjaldt dem som taler imot sannheten om pavelig avlat.

Jeg vil forsøke å løfte samtalen, og det er ikke sikkert jeg lykkes med det. Jeg skriver i grunnen mindre for Bygstad, og mer for Dagens lesere som blir ført bort fra sannheten ved å lese hans ord.

Jeg håper at du som leser vil se at hans syn på Guds ord reduserer det til skriften alene. Det taler imot fornuften, og det er ikke bibelsk. Det finnes ingen bibelvers Bygstad kan komme med som skremmer Den katolske kirke.

Ja, for å gjenta meg selv vil det være nettopp absurd for Den katolske kirkes lære å komme i konflikt med Bibelen. Den bar, og bærer fremdeles den apostoliske tro og autoritet, og basert på denne autoriteten fastslo den hva som er gudommelig inspirert skrift.

Å komme i konflikt med Bibelen vil være å komme i konflikt med seg selv. Jesu kirke lider ikke av schizofreni. Bibelen er ei katolsk bok, innblåst av Gud og gitt til alle kristne.

Jeg skriver i grunnen mindre for Bygstad, og mer for Dagens lesere som blir ført bort fra sannheten ved å lese hans ord.

Jan Bygstad er en kristen bror jeg har stor respekt for. Han elsker Bibelen, og innretter sitt liv etter den. Det er prisverdig, og i så måte er han et forbilde for alle kristne. Han kan sikkert mer om Den hellige skrift enn jeg noen gang vil gjøre. Jeg skulle gjerne satt meg ned og samtalt med ham, og jeg tror vi ville vært enige i det aller meste. Men han er ingen god kilde til katolsk tro.

Til deg som leser; undersøk selv hva Den katolske kirke står for. Er du interessert må du gå til kilden. Få katolsk tro forklart av katolikkene selv, ikke av en protestant som ikke forstår den, og heller presenterer deg sine egne vrengebilder.

Ville du spurt en kommunist om å forklare deg det frie markeds evne til å løfte mennesker ut av fattigdom?

Like lite bør du spørre en protestant om Den katolske kirkes sannhet, godhet og skjønnhet. Og les gjerne noen av kirkefedrene. F. eks. brevene av Ignatius av Antiokia, som var disippel av apostelen Johannes og biskop i Antiokia fra år 67.

Det er han som godskrives begrepet «Den katolske kirke», og det kan være du som mange andre blir forbløffet over hvor katolsk urkirka var når du leser. Brevene er korte, og tar deg ikke lang tid å lese.

Jeg elsker også Bibelen, og jeg elsker Den katolske kirke, som er sannhetens støtte og grunnvoll. Det var den kirka Jesus grunnla og kaller oss alle inn i. Det var den som med Jesu autoritet fastslo hvilke skrifter som skulle med i Bibelen, og det var den som tok vare på Den hellige skrift gjennom århundrene. Det var den som bevarte troen og nedkjempet vranglære med martyrenes blod. Det var den som misjonerte verden, og vårt kjære Norge.

Når du holder Bibelen i dine hender, kan du takke Den katolske kirke.

Powered by Labrador CMS