Kronikk
BIBELEN: Det pågående kirkemøtet diskuterer bruken av tekster fra Det gamle testamentet (GT). Synspunktforfatter Egil Sjaastad påpeker på sin side at GT er en bok for den kristne kirke.
Odd Mehus
Det gamle testamentet hører hjemme på prekestolene
Allerede første vers i Det nye testamentet knytter en uløselig forbindelse til Det gamle testamentet: Jesus er Davids sønn og Abrahams sønn (Matt 1,1). Han er Skriftenes Messias.
I undervisning over NT-tekster har dette mer og mer gått opp for meg. Hver eneste tekst har GT-tekster som bakteppe. Jeg ber derfor om spalteplass for ti punkter om GT i forkynnelsen.
1) Noen tema i Bibelen behandles langt mer inngående i GT enn i NT. Både de historiske, profetiske og poetiske bøkene i GT formidler sannheter som NT forutsetter – ofte uten inngående behandling. De er likevel avgjørende både for den kristne troslæren og den kristne etikken. Eksempelvis gjelder dette forhold knyttet til første trosartikkel. Bibelens tre første kapitler og skapelsessalmene er helt nødvendige når skapelsesteologien skal utredes. GT bare må slippes til.
2) GT og NT dreier seg om og samme frelseshistorie der den samme Gud har regien. Bibellesere trenger knapt begrunnelse for dette. NTs første og siste kapittel rammer inn dette synspunktet så fint ved å kalle Jesus Davids sønn og Davids rotskudd. (Matt 1,1; Åp 22,16). Og «Jesu Kristi far» er Abrahams, Isaks og Jakobs Gud. Hans tukt og trøst kan anta andre former, men når vi leser GT i lys av NT, arbeider den samme Guds Ånd med oss. Den endegyldige åpenbaringen ved Sønnen (Heb 1,1) kaster lys over tekster og begivenheter i GT – og motsatt.
