Det gamle testamentet hører hjemme på prekestolene

I undervisning over NT-tekster har dette mer og mer gått opp for meg. Hver eneste tekst har GT-tekster som bakteppe. Jeg ber derfor om spalteplass for ti punkter om GT i forkynnelsen.

1) Noen tema i Bibelen behandles langt mer inngående i GT enn i NT. Både de historiske, profetiske og poetiske bøkene i GT formidler sannheter som NT forutsetter – ofte uten inngående behandling. De er likevel avgjørende både for den kristne troslæren og den kristne etikken. Eksempelvis gjelder dette forhold knyttet til første trosartikkel. Bibelens tre første kapitler og skapelsessalmene er helt nødvendige når skapelsesteologien skal utredes. GT bare må slippes til.

Be om Guds ledelse for kirkerådet

2) GT og NT dreier seg om og samme frelseshistorie der den samme Gud har regien. Bibellesere trenger knapt begrunnelse for dette. NTs første og siste kapittel rammer inn dette synspunktet så fint ved å kalle Jesus Davids sønn og Davids rotskudd. (Matt 1,1; Åp 22,16). Og «Jesu Kristi far» er Abrahams, Isaks og Jakobs Gud. Hans tukt og trøst kan anta andre former, men når vi leser GT i lys av NT, arbeider den samme Guds Ånd med oss. Den endegyldige åpenbaringen ved Sønnen (Heb 1,1) kaster lys over tekster og begivenheter i GT – og motsatt.

3) Jesus og NTs forfattere anvender mange begivenheter, personer og ordninger i GT typologisk. Det har nettopp sammenheng med at de regnet GT som inspirert av den samme Guds ånd. De så profetiske forbilder på forhold som gjaldt noe enda større i NT. Mannaen i ødemarken for Israel pekte typologisk fram mot Jesus som livets brød for verden (Joh 6,31–35). Kopperslangen som reddet mange liv i ørkenen – der og da –, er bilde på Jesus som ved sin korsdød gir evig liv (Joh 3,14). Stigningen i betydning er tydelig, men ved Guds Ånd så de en åpenbarings-sammenheng og anvendte den i forkynnelsen.

Det gamle testamente høyrer også heime på preikestolen

4) Beslektet med dette perspektivet er mønsteret profeti – oppfyllelse. Både enkeltprofetier, begivenheter og ordninger peker framover mot Jesus og den nye pakt. De skal forkynnes som oppfylt i Ham, for han er løftenes ja og amen (2.Kor 1:20). Jes 53 og Salme 110 er eksempler på tekster som det henspilles på nesten i hvert eneste skrift i NT.

5) Oppfyllelsen sprenger ofte de nasjonale rammene. NT gjør igjen og igjen bruk av tekster og motiver som i GTs sammenheng er knyttet til folket Israel. Ikke sjelden brukes de om menigheten av jøder og hedninger. Dette har å gjøre med Åndens åpenbaring av «hemmeligheten» til apostlene (Ef 2:12–3:9, 1 Pet 2,9–10). Her har apostlene gitt oss en retning til forståelse av mange eskatologisk pregede GT-tekster, inklusiv tekster om Jerusalem og templet (Åp 21).

6) Noen GT-tekster synes å stå umiddelbart i motstrid til NT, eller de angis i NT som opphevet. Dette åpenbaringshistoriske perspektiv må spille med når vi forkynner ut fra GT. Dette gjelder for eksempel tekster om Guds ledelse av Israel rent politisk, inkludert helligkrigene. «Mitt rike er ikke av denne verden», sa Jesus (Joh 18,36). Det gjelder også tekster om for eksempel polygame forbindelser som ikke tar direkte avstand fra polygamiet. Og Moselovens forskrifter om juss og offerordninger er tydelig forbeholdt den gamle pakt. Hebreerbrevets ulike uttrykk som «avskaffet» og «foreldet» (men fortsatt «skyggebilde»!) gir oss hjelp til en sunn forkynnelse over slike tekster. Vi må skjelne mellom den gamle og den nye tidsepoken i frelseshistorien. Åpenbaringen var «fremadskridende».

7) Hos Jesus og apostlene finner vi også det vi kan kalle radikalisering. Det klareste eksempel på dette er Jesu utleggelse av de ti bud. Moralbudene er ikke avskaffet som uttrykk for Guds vilje, men de radikaliseres. Jesus løfter dem fram og adresserer dem til hjertene – mer konkret og nærgående enn i GT (selv om profetenes lovforkynnelse kunne være nokså nærgående, jf. Amos).

Billedforbudet og sabbatsbudet er riktignok i en særstilling. Der må andre etiske perspektiver i NT trekkes inn i anvendelsen.

8) GT-tekster blir ofte – og med rette – anvendt på oss ved hjelp av det vi kan kalle analogioverføring. Noe som ble sagt til Israel i deres situasjon, adresseres til oss i vår situasjon – når vi er i en tilsvarende åndelig tilstand. Med dette utgangspunkt kan for eksempel profetbøkene gi predikanten mange aktuelle og nærgående poeng – både i forkynnelsen til anger og bot (jf. Jes 1) og til trøst i sjelekriser (jf. Jes 40–55). Det samme gjelder fortellinger og fortellingssykluser om enkeltpersoner. «Jeg har gjenløst deg, kalt deg ved navn, du er min!» ble sagt til Israel, men nå adresseres det til oss, for Gud er den samme overfor troende og kjempende kristne i dag. Ånden foretar analogioverføringen!

9) Forkynneren finner i GT både idealer og eksempler til advarsel. Mange tekster gir et levende og aktuelt utgangspunkt når en skal forkynne det gode liv i Herrens fortrolige samfunn. Andre gir eksempler på et liv i kjærlighet som med sterk narrativ kraft beveger oss. Atter andre tekster gir utgangspunkt for en ransakende vekkelsesforkynnelse. Både folket som helhet og enkeltpersoner i GT ble stilt til ansvar for ubarmhjertige eller ugudelige holdninger og handlinger. Fortellingene om dette rammer oss i samvittigheten – ofte nokså rystende (jf. 1.Kor 10:6 og 11). Det var hensikten med at de ble skrevet ned.

10) GT er en gudgitt skattkiste for levende metaforbruk og illustrerende beretninger! Enhver predikant som jevnlig graver i denne skattkisten beriker både språk og illustrasjonsmateriale. Vilkårlig allegorisering er riktignok best å unngå. Når predikanten bruker GT-begivenheter og tekster som illustrasjon må han

a) gjøre oppmerksom på at han bruker teksten/fortellingen som illustrasjon til et kristelig poeng, ikke uten videre som autoritativ tekstutleggelse, og

b) forkynne etter «troens analogi» – det vil si, la forkynnelsen være forpliktet på den bibelske lære totalt sett. Allegoriseringer kan ikke anvendes som argument i lærespørsmål.

Vårt overordnede synspunkt er at Skriftene vitner om Jesus (Joh 5,46; Luk 24,27). Og summen av disse ti punktene er følgende: GT er den kristne kirkes bok og hører hjemme på prekestolene.