Det gode og det onde i musikken

Jeg skrev (02.06.) at det har vært en selsom opplevelse å følge Frode Graneruds skriving om musikk i Dagen, og mindre selsom ble opplevelsen iallfall ikke etter hans siste innlegg (29.06.).

Det er ikke til å misforstå at han anser seg som autoritativ veileder innenfor musikktenkningen i kirken, for som han skriver, er hans mange innlegg «bidrag i kirkens stadig pågående musikkrefleksjon».

En 2000-årig refleksjon han helt klart ikke har kjennskap til bortsett fra at den «ikke er én ting», men «full av mangfold, debatter og kontroverser». Man undrer seg på hvordan teologen Granerud hadde reagert om man omtalte teologihistorien på samme overfladiske og omtrentlige måte.