Det handler om å være en tydelig kirke, i en kultur hvor alt flyter

For noen dager siden skrev 25 helsepersonell et åpent brev til preses i Den norske kirke, Olav Fykse Tveit, med spørsmål om hvordan kirken forholder seg til de nye kjønnsideologiene.

Man var bekymret for at kirken ledelse ikke så problemene med den store økningen som har vært av kjønnsbekreftende behandling de senere år og den påvirkning foreninger som FRI har i den forbindelse.

Preses sitt svar var omtrent som forventet. Alle mennesker skal omfattes med omsorg og respekt, og dette er kirkas oppgave, sier han.

Preses svarte imidlertid ikke på de fundamentale spørsmålene som helsepersonellene stilte. Dette skal ikke diskuteres fordi det fører til sårhet hos dem det gjelder. Slik tolker jeg preses sitt svar.

Men her må man ha to tanker i hodet samtidig.

Ingen er uenige i at alle mennesker skal omfattes med omsorg og respekt. Ingen er uenige i at det er de mest sårbare blant oss som særlig skal hjelpes.

Jesus sa en gang at vår Far gir ikke en stein til de som ber om et brød.

Nei, men han gir heller ikke en stein til de som ber om en stein.

Og det, preses, er sakens kjerne her.

Mange unge blir i dag påvirket til usikkerhet om egen kjønnsidentitet, gjennom massiv medie-omtale, og gjennom undervisning helt fra småbarnsalder. Antall unge som søker seg til kjønnsbekreftende behandling har steget med over 1000 prosent de senere år. En behandling som gjør de til pasienter for livet, gjør de sterile og lar de få operert bort friske organer.

Hvor mange av disse kunne ha blitt hjulpet til et bedre liv på andre måter?

Det er kirkas oppgave å omfatte alle mennesker med omsorg. Men vi skal ikke gi en stein når unge mennesker ber om en stein.

En annen ting, preses, er de nye kjønnsideologiene, hvor det snakkes mye om at det finnes mange kjønn. Denne ideologien stiller foreningen FRI, hovedarrangøren bak Pride-togene, seg bak.

Denne ideologien er helt i utakt med all biologisk kunnskap. Det finnes bare to biologiske kjønn, men selvfølgelig kan det finnes mange kjønns-identiteter. Du kan f. eks føle deg litt som jente og litt som gutt, eller hverken som jente eller gutt. Men det er en personlig sak som ikke har noen ting med biologi å gjøre.

«Til mann og kvinne skapte han dem» står det på den første siden i vår Bibel.

Dette er fundamental skapelsesteologi. Stiller preses seg bak denne? Og i tilfelle nei- hvorfor ikke?

Når det i dag ropes høyt om at det skal finnes mange kjønn, at kvinner kan bli til menn og omvendt, at du er det du føler deg som, så gjør kirken unge mennesker en bjørnetjeneste ved ikke å si klart i fra om at du er bra nok, fin nok, god nok, slik du er.

Unge mennesker er ofte usikre på sin identitet, og følelser og oppfatninger endres over tid. La de unge få prøve ut følelsene sine, men ikke med skadelig hormonbehandling og i verste fall bort-operering av friske organer!

Den lille promillen mennesker som fødes hvert år med biologiske misdannelser i kjønnsorganene skal vi naturligvis ta vare på og gi den medisinske behandling som er tilgjengelig, og det samme med de som har vedvarende, store psykiske problemer med sitt biologiske kjønn. Dette har vi allerede gjort i mange tiår.

Men vi skal ikke gi en stein når et ungt menneske, som gjerne endrer følelser og oppfatninger gjennom tid, ber om en stein.

Det handler om å være en tydelig kirke, i en kultur hvor alt flyter, i hvert fall påkjønnsideologienes områder. Det handler om å vise omsorg uten å gjøre en bjørnetjeneste. Det handler om å ha to tanker i hodet på en gang.

Eller har Den norske kirke spilt falitt i ekstremindividualismens og ekstremliberalismens tidsalder?

Helsepersonell stiller Den norske kirke til ansvar i spørsmål om kjønn