Det har aldri hersket tvil om hva Tonje Brenna mener om friskoler

I et lovforslag som nå er sendt på høring foreslår kunnskapsminister Tonje Brenna at det det i fremtiden skal «legges vesentlig vekt på» på utsagn fra vertskommunen når nye private skoler skal vurderes.

Ordbruken er kanskje litt teknisk og byråkratisk. Men endringen betyr i klartekst at det vil bli vanskeligere å få nye friskoler godkjent. For hvis loven blir vedtatt, vil kommunene få større mulighet til å sette kjepper i hjulene for slike søknader i eget området.

I fremtiden skal kommunens holdning tillegges større vekt enn i dag. Og det er bare i unntakstilfeller at departementet skal kunne overprøve de lokale myndighetene. For eksempel dersom distriktspolitiske hensyn tilsier at skolen likevel bør få godkjenning selv om kommunen er imot.

Endringen vil også medføre at det i praksis ikke vil bli en lik rett i hele landet til å starte friskoler. I stedet blir hver søknad et kommunalt spørsmål der kommunen, som også er skoleleverandør, skal få være med å avgjøre om de skal la andre få konkurrere om skoleplasser og økonomiske bevilgninger.

Man blir altså i sterkere grad avhengig av den enkelte kommunes holdning. eller i praksis hvilken politisk farge flertallet i kommunestyret har. I kommuner som styres av et politisk flertall på venstresiden vil det sannsynligvis bli vanskeligere enn i kommuner med blått styre.

Vi er egentlig ikke overrasket over forslaget fra kunnskapsministeren. For det har jo aldri hersket noen tvil om hva Tonje Brenna mener om friskoler.

I hennes øyne er det uønskede konkurrenter til den offentlige skolen. Og disse konkurrentene skal man prøve å svekke, så godt det lar seg gjøre.

Dette skoleslaget skal i hvert fall ikke styrke seg på hennes vakt, mener tydeligvis Brenna.

Det første signalet om hvilken vei det bar, fikk vi etter at Brenna kun hadde sittet få måneder som kunnskapsminister. Da endret hun navnet på loven som regulerer disse skolene, fra friskoleloven til privatskoleloven.

Det kan virke som symbolpolitikk, bare en liten navneendring, kun en slags prefiks-forandring.

Men det ligger mye mer i det.

Arbeiderpartiet har gjort samme navneendring en gang før. De legger tydeligvis mye i dette. Ord betyr noe, de gir signaler. Og det er akkurat den virkningen Tonje Brenna vil ha frem.

«Fri» høres jo ut som noe bra. Alle er for frihet, liksom.

Men «privat» er et mer belastet ord. Det gir helt andre assosiasjoner. Det ordet oser litt av: elite, eksklusivitet, kostskole, penger, velferdsprofitt. Ja, kanskje litt av skurk, til og med.

Det er nok litt sånn de vil det skal oppfattes. For hva er ellers hensikten med å endre navnet, hvis det ikke var for å diskreditere og mistenkeliggjøre?

Nei, dessverre vet vi så altfor godt hvilke konsekvenser det får for friskolene (vi insisterer på å fortsette å kalle dem det) når Arbeiderpartiet sitter ved makten. De er fullt klar over at de internasjonale menneskerettene gir Norge plikt til å la foreldrene velge skoleslag for sine barn. Men likevel prøver Ap alt de kan for å uthule foreldrenes rettigheter på dette området.

I lovens formål heter det at hensikten med loven er «å medverke til at det kan opprettast og drivast private skolar, slik at foreldre og elevar kan velje andre skolar enn dei offentlege, jamfør menneskerettsloven».

Men nå blir det altså i praksis kommunenes rettigheter og ikke foreldrenes, som skal tillegges mest vekt.