Debatt
Det har en pris å drømme om at kirkene skal bli fylt av nye mennesker
Publisert
Sist oppdatert
Sist mandag var jeg på kino og så filmen «Jesus Revolution» som tar for seg den spede begynnelsen på «Jesusvekkelsen» i USA på slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet. En vekkelse som også spredte seg til Norge og satte varige spor i en generasjon kristne.
Om du ikke har rukket å se denne filmen mens den går på kino, vil jeg varmt anbefale alle å se den når den blir tilgjengelig på andre måter. Og se den gjerne sammen med ungdommer. Jeg tror filmen kan være til stor inspirasjon for alle som lengter etter vekkelse også i vår tid. Og for meg som prest og menighetsleder var filmen en vekker i seg selv.
Annonse
Jeg ble minnet om at det har en pris å drømme om at kirkene skal bli fylt av nye mennesker, unge mennesker som er farget av sin egen kultur og livsstil. Når de plutselig står på min dørstokk og vil inn, kommer jeg til å være like modig og gjestfri som den aldrende baptistpastoren Chuck Smith? Han som lot hippiene overta kirka og forvandle den på sine premisser, samtidig som han ikke abdiserte fra ansvaret han hadde for å veilede og sette grenser ut fra sin pastorale visdom og erfaring.
Det jeg likte best ved filmen, var at den ikke skjønnmaler og romantiserer vekkelse. Her er noen av innsiktene jeg vil dele, uten å spoile filmen slik at dere ikke gidder å se den selv:
For det første: Jeg blir minnet om kraften i det enkle budskapet om nåde, frelse og nye begynnelser der Jesus får slippe til. Jesus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid. Det er håp også for den urolige verden jeg lever i, nå i 2023. Våger jeg å tro at mennesker rundt meg skal komme til tro på Ham og oppleve forvandling i sine liv?
For det andre: Vekkelse kan være rotete, opprivende og konfliktskapende. Mennesker settes på tydelige valg og våre verdier utfordres. Hvorfor er vi egentlig kirke? Hvem er vi kirke for? Vekkelsestider har sin pris. Jeg forstår at mange kan foretrekke det jevne og tålmodige hverdagsarbeidet, fremfor slike kaotiske tider som en vekkelse fører med seg. Så må vi kanskje likevel spørre oss om de fleste av oss søker litt for mye fred og komfort? Kan vi tåle litt mer ungdommelig rot, hellig kaos og radikalt Jesus-opprør i stuene og kirkelokalene våre?
For det tredje: Slik Jesus plukket opp tolv uerfarne og ikke alltid like kloke ungdommer til å lede sin første bevegelse sammen med ham, slik har han fortsatt å bruke feilbarlige mennesker til alle tider. Vi som på ulike måter gis lederoppgaver i Guds rike, er mennesker, og høyst menneskelige, både før og etter at vi har blitt berørt av Jesus. Det må vi aldri glemme, uansett hvor mye vi synes vi hører Guds stemme i våre liv. I det øyeblikket vi tror om oss selv at det å være utvalgt av Jesus, er det samme som å være hevet over andre, hevet over kritikk, da står vi ganske snart i veien for Jesus. Da må vi før eller siden ydmykes og beskjæres. Mer enn noen andre, trenger vekkelsens kvinner og menn å lytte til andres perspektiver og erfaringer. Vi må våge å gi hverandre tillit og slippe til det som kan virke nytt. Men vi må også våge å bli utfordret og veiledet - og om nødvendig, tre til side eller gå videre, hvis det er det som tjener evangeliets sak. Dette måtte både den unge karismatiske hippie-lederen Lonni Frisbee og den aldrende pastoren Chuch Smith lære, hver på sin måte, «the hard way», før de kunne fortsette sin tjeneste. Og de forble bare mennesker helt til sin død.
Da jeg så filmen, tenkte jeg på Jesus ord i Lukas 10 til de syttito som kom glade og entusiastiske tilbake fra sitt første oppdrag. De som sa: «Herre, til og med de onde åndene er lydige når vi nevner ditt navn!» Da sa han til dem: «Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn. Ja, jeg har gitt dere makt til å tråkke på slanger og skorpioner og makt over alt fiendens velde. Ingenting skal skade dere. Og likevel: Gled dere ikke over at åndene lyder dere, men gled dere over at navnene deres er blitt innskrevet i himmelen!» I samme stund jublet han i Den hellige ånd, og sa: «Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for vise og forstandige, men åpenbart det for umyndige små. Ja, Far, for dette var din gode vilje.»
Kjære Dagen-leser: Om du er ung eller gammel, full av forventning, eller realistisk og litt skeptisk: Be om at Jesus forbereder deg på akkurat det som skal være din plass og din tjeneste i fellesskapet når nye mennesker kommer til tro på Jesus i vår tid, på måter vi kanskje ikke forestilte oss.
