Det israelske demokratiet risikerer å svekkes. Det må ikke skje

Nå koker det i Israel. Og denne gangen er det ikke palestinere som demonstrerer. Det er israelerne selv som tar til gatene i titusenvis for å protestere mot sin egen regjering.

Helg etter helg har de store israelske byene vært dominert av massemønstringer og folkemøter med opp til 100.000 deltagere.

Aksjonene sprer seg til andre samfunnsområder, til og med til IDF, det israelske forsvaret. Det gjelder spesielt de såkalte reservistene som Israel er helt avhengig av i en krisesituasjon. Leger, piloter og andre nøkkelpersoner i disse reservestyrkene har sagt at de vil legge ned sitt engasjement.

Og statsminister Netanyahu selv, han har hatt problemer med å få gjennomført tjenestereiser til utlandet. Rett og slett fordi de som skal transportere ham, nekter å gjøre jobben sin.

Urolighetene har også smittet over på den israelske økonomien. De siste ukene har verdien av shekelen, Israels valuta, falt til det laveste nivået på tre år. Børsen i Tel Aviv har hatt en svak utvikling og flere store internasjonale selskaper har trukket pengene sine ut av av Israel.

Det er ingen overdrivelse å si at Israel rett og slett er inne i sin mest alvorlige innenrikspolitiske krise på flere tiår.

Uroen er utløst av en pakke med lovforslag som Benjamin Netanyahus regjering nå prøver få vedtatt i nasjonalforsamlingen Knesset.

Intensjonen med den juridiske reformen er å endre balansen mellom Høyesterett og de andre to maktbasene i et demokratisk samfunn, parlamentet og regjeringen. Reformens forkjempere mener at Høyesterettsdommere, som ikke er folkevalgte, i den nåværende situasjonen har for stor makt til overprøve beslutninger tatt av folkevalgte.

Deler av forslaget har hatt sin første behandling i Knesset og det er ventet at vedtaksprosessen skal fortsette i slutten av denne måneden.

Imens demonstreres og aksjoneres det for fullt i det israelske samfunnet.

Meningsmålinger viser at reformen er ganske upopulær i befolkningen, det gjelder også mange av statsminister Netanyahus egne velgere. Kritikerne mener regjeringen vil ende opp med for mye makt på bekostning av landets høyeste domstol, altså at selve maktfordelingsprinsippet er i spill. Mange frykter at det israelske demokratiet står i fare, eller i hvert fall risikerer å bli svekket.

Enkelte av forslagene fremstår ved første øyekast ikke så veldig radikale, i hvert fall ikke i en norsk kontekst. Det gjelder for eksempel den foreslåtte endringen av måten nye dommere til Høyesterett skal plukkes ut på.

I dag gjøres dette av et eget organ der et flertall av medlemmene er jurister og ikke folkevalgte. Kritikken mot den nåværende ordningen er at Høyesterett nærmest blir en selvsupplerende organ. I et land som Norge er det regjeringen som utpeker Høyesterettsdommere, og det er som kjent ikke en omstridt ordning her hos oss.

Men blant forslagene finnes det også punkter som også er problematisk sett med vestlige demokratiske briller. Det gjelder ikke minst forslaget om at nasjonalforsamlingen med simpelt flertall skal kunne sette til side Høyesteretts veto mot lover som Knesset vedtar.

Israel har ingen grunnlov, slik de fleste andre nasjoner har. I stedet har de en serie lover som går under betegnelsen «Israels grunnleggende lover», en slags kvasi-konstitusjon.

På grunn av denne mangelen på en formell grunnlov har Høyesterett i Israel tradisjonelt hatt et utvidet ansvar for å sørge for at det politiske flertallet ikke overkjører mindretallet. Eller at majoriteten tar seg til rette overfor minoriteter eller enkeltmenneskers grunnleggende rettigheter.

Kort sagt: Israels Høyesterett er en svært viktig forsvarer av den jødiske statens demokratiske prinsipper.

For å skaffe det nødvendige flertallet for å danne regjering måtte Benjamin Netanyahu i fjor søke støtte hos partier meget langt ute på høyresiden og partier som har velgerbasen sin i Israels voksende ultraortodokse befolkning. Det er ventet at Netanyahus regjeringspartnere ønsker å gi ultraortodokse jøder enda flere særfordeler, på bekostning av andre grupper.

For de demonstrerende massene i Israels gater er det akkurat dette som står på spill. De frykter at denne juridiske reformen skal være første steg mot en mer autoritær utvikling i den jødiske staten. De peker for eksempel på det som har skjedd i østeuropeiske nasjoner som Polen og Ungarn, der rettsvesenet i økende grad blir utsatt for politisk påvirkning.

Dagen er en venn av Israel. Men det å være israelvenn er ikke ensbetydende med å støtte det som den til enhver tid sittende israelske regjering foretar seg eller går inn for.

Nå israelerne nå demonstrerer i gatene, bruker de demokratiske rettigheter som er helt unike blant nasjonenen i Midtøsten. Ingen andre borgere i regionen kan fritt og ustraffet gi uttrykk for sine meninger på denne måten.

At Israel er et demokrati med uavhengig rettsvesen og et maktfordelingsprinsipp av vestlig standard, er noe av de beste pro-israelske argumentet som finnes.

Det må ikke svekkes.