Det israelske demokratiet virker

Israels tidligere president, statsminister og Nobelprisvinner Shimon Peres beskyldes nå for overgrep mot kvinner. Anklagene mot den legendariske skikkelsen i israelsk politikk kommer fem år etter hans død.

I israelske medier har to kvinner stått frem de siste dagene og fortalt om hvordan Peres på ulike måter skal ha forgrepet seg på dem. Beskyldningene spenner fra kyssing og beføling til det som nærmer seg voldtektsforsøk.

Kritikken rammer også Peres tidligere mangeårige nære medarbeider Yossi Beilin, som i likhet med sin sjef var sentral under forhandlingene om Oslo-avtalen på 90-tallet. Beilin beskyldes for å ha blitt varslet om oppførselen til Peres uten å foreta seg noe.

Fordi Peres er en så ruvende skikkelse både i israelsk og internasjonal politikk, skaper nyheten om disse beskyldningene stor oppsikt. Noe annet ville vært merkelig, vi snakker her om en vinner av verdens mest prestisjetunge pris.

Saken om Peres er brakt videre av de internasjonale nyhetsbyråene og Dagen har også publisert artikkelen. Det har vi måttet tåle kritikk for.

Vi forstår selvfølgelig at et slik sak vekker sterke følelser. Det er unektelig problematisk at at mannen som beskyldningene rettes mot, ikke lenger kan forsvare seg. Og enhver er uskyldig inntil det motsatte er bevist.

På den annen side spiller også hensynet til kvinnene inn. Det er ikke første gang slike historier kommer frem etter at den påståtte overgriperen er død. Ofte kan det gå lang tid før overgrepsofre evner å kunne sette ord på det de har vært utsatt for. Det var for eksempel først etter den britiske TV-legenden Jimmy Saviles død i 2011 at hans mange ofre våget å stå frem med det forferdelige de hadde opplevd.

En etisk debatt om beskyldninger mot en avdød, deltar vi gjerne i. Men de kritikerne vi derimot ikke har noen som helst forståelse for, er de som hevder at det å publisere noe sånt skulle være antisemittisk, slik vi altså har blitt beskyldt for i sosiale medier.

For det første er det jo israelsk presse som står bak disse avsløringene. Ut fra en sånn logikk skulle altså jødiske medier selv være antisemittiske. Det faller på sin egen urimelighet.

Vi ønsker i stedet å snu hele denne argumentasjonen på hodet. Det er positivt at et land har den typen demokratiske grunnverdier som sikrer at slike saker kommer til overflaten i stedet for å bli feid under teppet.

I motsetning til i nabolandene er alle borgere i Israel like for loven. Faktisk har den jødiske staten dømt en av sine tidligere presidenter til fengselsstraff nettopp for overgrep mot kvinner. I 2011 fikk eks-president Moshe Katsav syv års fengsel for to tilfeller av voldtekt.

Noe slikt ville vært helt utenkelig i nabolandene. Der slipper de mektige unna nesten med hva som helt fordi landene mangler de grunnleggende institusjonene et demokrati skal ha.

Men i Israel fungerer den frie pressen. Et uavhengig rettsvesen gjør jobben sin frikoblet fra politisk overstyring. Og politikere må stå til ansvar for velgerne i frie valg.

Ingen ting av dette finnes i Israels naboland.

Beskyldingene mot Shimon Peres er en trist nyhet. Men at den nyheten i det hele tatt kommer til overflaten, viser kvalitetene ved Midtøstens eneste demokrati.