Det israelske flaggets teologi
Forsamlinger som så ønsker å ha det israelske flagget i forsamlingslokalet sitt, har faktisk et enda mye mer tungvektig symbol-budskap foran seg. For det er jo en ufrakommelig kristenplikt å bekjempe jødehatet. Og staten Israel er altså verdens nest mektigste maktmiddel i kampen mot det globale jødehatet, skriver Odd Sverre Hove.
Det israelske flagget er per definisjon et symbolbærende bilde. Kristenhetens kirker og forsamlingslokaler er til dels breddfulle av symbolbærende bilder, statuer og utskjæringer, noen steder aldeles overlesset, andre steder mer smakfullt tilpasset hver bygnings særpreg.
Kristenhetens mest beryktede billedstorm fant sted i Wittenberg i februar 1522. Luther satt bortgjemt på borgen Wartburg. I hans fravær oppildnet Karlstadt og tre «profeter» fra Zwickau til voldsom billedstorm i kirkene. Urolighetene fikk i mars Luther til å vende hjem igjen til Wittenberg.
Annonse
Og på den fastesøndagen som het «Invocavit» (09.03.1522) påbegynte Luther en serie på åtte prekener der han med stor teologisk åndskraft tilretteviste billedstormerne og forsvarte de lokale kirkenes rett til å beholde de bildene de ønsket å beholde.
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
Et grunnprinsipp i invocavit-preknene står i preken nummer to: Det er forskjell på kirkelige reformer som er nødvendige og spørsmål der menighetene står fritt. Sitat: «Lag ikke et «nødt» ut av et «fritt», slik dere har gjort». Luthers nydelige resonnement om billed-friheten står deretter i invocavit-preken nummer tre (11.03.1522): «Bilder er ikke nødvendige, men det står oss fritt om vi vil beholde dem eller ikke beholde dem.» (Levende Luther s 202 og 212).
Går man til billedstorm mot det israelske flagget, da risikerer man å kollidere med dette lutherske fundamental-prinsippet. Og i så fall splitter man også kirken ved å gjøre et fritt adiaforon-spørsmål om til et nødvendig dogma (sml CA7).
Luthers tankegang synes å være at det er forsamlingen som selv i frihet bør bestemme over billedsymbolene sine.
Det andre store problemet man får hvis man vil kaste det israelske flagget ut av bedehus og kirker, har med dette flaggets spesielle symbol-budskap å gjøre. Det israelske flagget er symbolbærer for staten Israel. Og staten Israel er i vår tid verdens viktigste maktmiddel i kampen mot det globale, tre tusen år gamle, jødehatet.
Etter at alle andre virkemidler i kampen mot jødehatet hadde spilt dundrende fallitt, ble staten Israel i 1948 gjenopprettet – blant annet med den uttalte begrunnelsen at jødefolket trenger sin egen stat. For stater har rett og plikt til å bruke politi- og militærmakt til å beskytte innbyggerne sine. Og jødehatet representerer en så uhemmet type løgnaktig ondskap – at det til sist bare kan stanses med sterk maktbruk.
Annonse
Kristne forsamlinger som velger å ha norske flagg i forsamlingslokalet sitt, har slett ikke noe dårlig symbol-budskap foran seg: «Gud signe vårt dyre fedreland». Om noen skulle finne på å gå til billedstorm mot det norske flagget, ville de straks stå overfor det ubehagelige spørsmålet om billedstormen betyr at de nå ikke lenger ønsker å be Gud signe det dyre fedrelandet vårt.
Forsamlinger som så ønsker å ha det israelske flagget i forsamlingslokalet sitt, har faktisk et enda mye mer tungvektig symbol-budskap foran seg. For det er jo en ufrakommelig kristenplikt å bekjempe jødehatet. Og staten Israel er altså verdens nest mektigste maktmiddel i kampen mot det globale jødehatet. Nest etter Guds egen mektige hånd.
Billedstorm rettet mot det israelske flagget utløser derfor nærmest automatisk et alvorlig motspørsmål: Er det så at man nå ønsker å devaluere kampen mot det globale jødehatet? Ønsker man å ta fra jødefolket igjen det maktmiddelet som faktisk har vist seg reelt effektivt i kampen mot det ufyselige, irrasjonelle, demoniske og hatefullt onde giftstoffet som antisemittismen er?
En kristen sosialetikk som etter 2.000 år med onde erfaringer ikke innser at jødehat må nedkjempes med makt, er ikke mye til sosialetikk. Forsamlinger som derimot velger å bruke den kristne friheten sin til å plante det israelske flagget på podiet foran seg, gir på den måten symbolsk uttrykk for en suverent overlegen sosialetikk.
Mer debatt: Her er de siste 100 publiserte meningsinnleggene i Dagen
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
