Debatt
Det Jan Bygstad snakker om er noe annet enn islam
Før jeg leste innlegget (Norge – et muslimsk land?), visste jeg ikke hvem Jan Bygstad var. Etter å ha lest det, kan jeg bekrefte at Jan Bygstad ser ut til å ha begrenset kunnskap om islam, i hvert fall mye mindre enn en gjennomsnittlig person.
Koranen oppfordrer muslimer til å unngå å uttale seg om emner utenfor deres ekspertiseområde. Siden kristendommen verken er min tro eller mitt fagfelt, overlater jeg slike spørsmål til prester som Jan Bygstad. Jeg foretrekker å henvende meg til en prest når jeg ønsker informasjon om kristendommen.
Annonse
Det Bygstad snakker om, virker å være noe annet enn islam. Dette kunne han ha unngått ved å gjøre en faktasjekk hos nærmeste moské.
Vi i Bergen Moské har gjennom mange år hatt møter og dialog med de fleste trossamfunnene i Bergen. Vi har kunnet føre kunnskapsbaserte diskusjoner med respekt. Vi er enige om at det er lov å være uenig.
Jeg antar at Bygstad har lest om islam, men kanskje ikke direkte fra kildene som alle islamske lovskoler anerkjenner. Bygstad bruker begrepet «ekstra skatt» om Jizziye og kaller det «beskyttelsespenger», og sammenligner datidens muslimske ledere med «mafia».
I den muslimske staten på den tiden var det et krav at alle som hadde råd betalte skatt. Muslimer betalte Zakat, som utgjorde 2,5 prosent av deres inntekt, mens ikke-muslimer (dhimmier) betalte Jizia (eneste skatt), som var en mindre sum enn det muslimene betalte. Av dhimmier var kvinner, barn, fattige, funksjonshemmede, prester og rabbinere fritatt fra denne skatten. De har da samme rettigheter muslimene har. Dhimmier var også fritatt fra militærtjeneste.
Profeten Mohammed sa i en Hadith: «Den som skader en dhimmi, skader meg …» (min oversettelse). Han fortalte også at vi skal være greie og passe på ikke-muslimske naboer på samme måte som vi gjør mot våre muslimske. Jeg kunne nevnt flere hadither. Vår profet er langt fra å være som mafiaen.
Jeg tillater meg å sammenligne her. Innvandrere i Norge betaler skatt på lik linje med alle andre innbyggere som har råd. Alle statsborgere som oppfyller kravene, blir innkalt til verneplikt.
I islam er tvang totalt forbudt. Koranen sier: «Det er ingen tvang i religionen». Man kan ikke være muslim uten å ha en vilje til det. Alt det Bygstad sier om tvang og rettighetene ikke-muslimer hadde i den muslimske staten kan tilbakevises med bare det verset og hadithen jeg nevnte ovenfor.
Som prest kan Bygstad telle antall kirker som ble bygd i Midtøsten, Egypt, Syria, Palestina, før og etter islam. Antallet kirker som ble bygd etter islam er betydelig flere. Bygstad er sikkert klar over troen til de som styrte området før islam. Kristne drar på pilegrimsreiser til Betlehem. Fødselskirken i Betlehem har alltid vært beskyttet av muslimer. Den eksisterer like hel den dag i dag.
Annonse
Den muslimske verdenen har alltid vært mangfoldig. Når jødene ble forfulgt i Europa, flyktet de til muslimske land. I Tunisia finnes en av de eldste synagogene. Flere tusen jøder lever sammen med muslimer. Jeg kunne nevnt flere eksempler.
Bygstad fortsetter å være villedende (antakeligvis uvitende) når han snakker om kvinner i islam. Jeg kan informere om at islam har et helt kapittel som omhandler og heter «kvinner» og et helt kapittel som omhandler «skilsmisse». Skilsmisse har alltid vært tillatt i islam. Et tvangsekteskap er ugyldig ekteskap i islam.
Vold er ikke akseptabelt i islam. Profeten Mohammed sa «kvinner og menn er like», og Koranen sier at den viktigste forskjellen mellom kvinner og menn, arabere og ikke-arabere, er den som utfører mest gode gjerninger. Profeten sa: «Den beste blant dere er den beste mot sin kone og familie.» Som Bygstad sier: «Mye mer kunne nevnes her».
Den islam jeg tror på er den samme islam som står i Koranen og Hadith. Det er verken propaganda eller reform. Det finnes kun én versjon av Koranen over hele verden.
Når vi snakker om Norge som et muslimsk land, snakker vi om verdier som vi tror på og som vi finner i Norge.
Som alle mennesker på jorden, er muslimene ikke feilfrie vesener. Skal man peke på hva som begås i religionens navn, demokratiets navn og andre ideologiers navn, kan man aldri bli ferdig. Jeg velger heller å fokusere på det som forener oss enn det som bidrar til splittelse og økt polarisering.
Jeg brukte ord som dhimmier og jiziya. Jeg antar at lesere forstår det, siden Bygstad brukte dem.
