Det kristne håpet er utelukkende knyttet til Jesu gjenkomst

«Synspunkt»-innlegget: «Håp om fred og forsoning» (Dagen 14/3) av forkynner i Kristent Nettverk, Erling Thu, representerer vranglære om endetiden, slik flere har påpekt i kommentarfeltet på Dagens Nettsider (der innlegget imidlertid forvirrende nok først fikk overskriften: «Endetidshysteri», som senere ble endret til: «I om lag 65 år har eg vore vitne til dette endetidshysteri»).

Thu holder seg ikke til Skriften, når han for eksempel påstår at «Guds rike skal gå fram på ein slik måte at det bibelske verdsbiletet blir rådande». For selv om Thu skulle ha rett i at «ingen av spådommane om templet i Jerusalem, antikrist, dyret, fellesmarkedet (EU) – det gjenreiste romarriket, Gog, Magog eller Harmageddon har blitt oppfylt slik det vart framstilt av folk med eit dispensasjonalistisk endetidssyn» – så betyr ikke dét, at man kan slå en strek over Skriftens tale om disse ting.

For dét er hva Thu i praksis gjør, selv om han hevder at «desse profetiane alt har fått [sin] historiske oppfylling i Israel». Men Det nye testamentet taler klart om at dette så langt fra er tilfellet. For det første viser vår Herre Jesus selv til at «profeten Daniel» har talt om en «ødeleggelsens styggedom» som skal fremstå forut for «Menneskesønnens komme på himmelens skyer med stor kraft og herlighet» (Matt. 24:14ff).

At Jesu profetiske ord her har en dobbelt betydning, slik at de også fikk relevans for de kristne som befant seg i Jerusalem forut for byens ødeleggelse i år 70, skal ikke benektes. Men dette endrer ikke på, at konteksten viser at ordene først og fremst sikter til endetidens «store trengsel» (vers 21–22; jf. Åp. 7:14).

Videre sier jo apostelen Johannes klart at «Antikrist kommer» (1. Johs. 2:18); og apostelen Paulus gir oss en inngående beskrivelse av denne uhyggelige skikkelsen i 2. Tess. 3b – 4: «… lovløshetens menneske åpenbares, fortapelsens sønn. Han er den som står imot og som opphøyer seg over alt som blir kalt gud eller helligdom, så han setter seg i Guds tempel og gir seg ut for å være Gud.» Og videre i vers 8: «Da skal den lovløse åpenbares, han som Herren Jesus skal ødelegge med sin munns ånde, og tilintetgjøre når hans gjenkomst åpenbares i herlighet.»

Videre står det jo i Åpenbaringsboken om «Den store dragen … den gamle slangen, han som kalles djevelen og Satan, han som forfører hele verden» (Åp. 12:9), som kommer til å overlate «sin kraft og sin trone og stor makt» til «dyret som stiger opp fra avgrunnen» (Åp. 11:7b + 13:2). Men til slutt blir «dyret … grepet» av rytteren på den hvite hesten med navnet «Guds Ord» og «kastet levende i ildsjøen som brenner med svovel» (Åp. 19:11ff).

Dette siste samsvarer med hva profeten Daniel fikk se i sitt nattlige syn «[i] Babels konge Belsasars første år» (Dan. 7:1ff): «Og mens jeg så, ble dyret drept, og kroppen ble ødelagt og kastet på ilden for å brennes» (Dan. 7:11b). Og utlegningen av synet viser klart at denne profetien enda ikke har gått i oppfyllelse: «Det fjerde dyret vil bli et fjerde rike på jorden, at som er annerledes enn alle de andre rikene. Det skal sluke hele jorden, tråkke den ned og knuse den …» (Dan. 7:23bff).

Vår Herre Jesus selv henviste jo til denne profetien i Daniels bok, da ypperstepresten Kaifas spurte ham om han var «Messias, Guds Sønn»: «Jesus sier til ham: Du har sagt det! Men jeg sier dere: Fra nå av skal dere se Menneskesønnen sitte ved kraftens høyre hånd og komme på himmelens skyer» (Matt. 26:63–64; jevnfør Dan. 7:13).

Så sant som vi som kristne fortsatt forventer Jesu gjenkomst på himmelens skyer, så sant forventer vi derfor også «den store trengsel» under Antikrist, som vi ifølge både GT og NT skal måtte gjennomgå rett i forkant av Jesu gjenkomst!