Debatt
Det livssynsåpne samfunnet er allerede vedtatt politikk
Idealet om det livssynsåpne samfunnet og prinsippene som ligger til grunn for dette er allerede i dag vedtatt politikk i Norge, med støtte fra bredden av de politiske partiene. Det kan likevel ikke bare forbli et ideal og gode prinsipper, men må settes ut i praksis.
Terje Berentsen påpeker i Dagen 12.11. at å hevde at Norge skal være livssynsåpent er en politisk påstand, og viser til at flere medlemsnasjoner i FN ikke er livssynsåpne. Jeg kunne ikke gitt Berentsen mer rett i disse påstandene. Det er likevel ikke Human-Etisk Forbund (alene) som hevder at Norge er eller skal være et livssynsåpent samfunn. Det er politisk bestemt av den store bredden av norske politiske partier.
Annonse
Det livssynsåpne samfunnet som vedtatt politikk og utgangspunkt for norsk tros- og livssynspolitikk ble slått fast av alle de politiske partiene i forbindelse med vedtak av ny trossamfunnslov. Dette har sin opprinnelse i NOU 2013:1 Det livssynsåpne samfunnet. Vi finner det også i de politiske programmene til de fleste stortingspartiene, inkludert Høyre, KrF, Senterpartiet, Arbeiderpartiet, Venstre, SV, MDG og Rødt. Det støttes også av Den norske kirke og har en tydelig plassering i Hurdalsplattformen til den nåværende regjeringen.
Så har du dessverre rett i at det er mange land i verden som ikke legger godt til rette for annerledestroende og ikke-troende, selv om livssynsfriheten, retten til å tro det en ønsker, bytte tro og til å ha ingen religiøs tro, er tydelig forankret i menneskerettighetene. Human-Etisk Forbund er en aktiv bidragsyter til den internasjonale kampanjen Humanists at Risk, og sørger gjennom denne for at forfulgte humanister over hele verden får hjelp og støtte i en vanskelig situasjon.
Derfor er det viktig for oss at The Freedom of Thought Report og informasjonen i den blir tatt på alvor av land som arbeider aktivt for tros- og livssynsfrihet. At det likevel er land som ikke tar livssynsfriheten på alvor er ikke et argument for at Norge ikke skal føre en likebehandlende tros- og livssynspolitikk og legge til rette for det livssynsåpne samfunnet.
Tvert imot bør vi legge listen et helt annet sted, og ikke sammenligne oss med de dårligste i klassen.
En offentlig skole som tar det livssynsåpne samfunnet på alvor er viktig. En grunnleggende del av dette er at skolen er livssynsnøytral i sitt arbeid. Derfor er det problematisk med oppdelte religionsfag med bakgrunn i elevenes eller foreldrenes tro, og religiøse seremonier som en del av skolens virksomhet. Det første har vi forlatt, og selv om KRLE-faget fremdeles trenger noe finpussing, så er det blitt et godt fag.
Det er likevel problematisk at det setter kristendommen som noe annet enn de andre religionene gjennom fagnavnet og at denne religionen blir tildelt omtrent halvparten av undervisningstiden. Det er viktig at faget baserer seg på religionsvitenskapelige og religionsdidaktiske prinsipper, og det gjør dagens fag i stor grad.
Dette er nødvendig kompetanse som alle barn og ungdommer i Norge har behov for, og så må vi foreldre stå for tros- og livssynsopplæring hjemme i tråd med de livssynene vi foreldre har. Foreldre kan ikke lenger lene seg på at skolen skal stå for dåpsopplæringen. Det må de til sitt trossamfunn for å få dekket.
Selv om KRLE-faget fremdeles trenger noe finpussing, så er det blitt et godt fag.
Skolegudstjenester er problematisk i et livssynsåpent samfunn, fordi det bryter med prinsippet om likebehandling og setter et av trossamfunnene foran de andre. Det skaper også et behov for å dele opp elevmassen etter livssynstilhørighet, noe som er svært problematisk og skaper stor fare for ekskludering fra det sosiale fellesskapet.
Annonse
Jeg vet heller ikke hvor trivelig det er for kristne elever som får med seg svært uinteresserte andre med på gudstjenestene.
Når skolen velger å takke ja til gudstjenestedeltaking hos et trossamfunn, kan det likevel ikke være slik at man da lener seg på et annet livssynssamfunn for å skaffe et tilfredsstillende alternativ for de gjenværende elevene. Først og fremst fordi heller ikke Human-Etisk Forbund er et nøytralt tilbud, vi er et livssynssamfunn, og vårt tilbud ville i prinsippet ikke dekke alle de gjenværende elevene. Sekundært fordi dette er skolens oppgave når man velger å takke ja til et slikt tilbud.
Human-Etisk Forbund er et livssynssamfunn godkjent etter tros- og livssynssamfunnsloven vedtatt i 2020. Vi er partipolitisk uavhengige, og har medlemmer fra den store bredden av norske partier. Vi er derimot ikke upolitiske.
Som en del av det å være et livssynssamfunn uttaler vi oss og bidrar i samfunnsdebatten på saker og tema som er viktige for våre medlemmer og i tråd med våre standpunkter. Dette er ikke noe vi er alene om, og sammen med andre tros- og livssynssamfunn bidrar vi i utviklingen av Norge. Noen ganger gjør vi i det i fellesskap, som gjennom Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, andre ganger hver for oss.
Det er ingen motsetning mellom å være et livssynssamfunn og å bidra i samfunnsdebatten.
Som jeg har slått fast tidligere, så er idealet om det livssynsåpne samfunnet og prinsippene som ligger til grunn for dette etablert i norsk politikk med støtte fra nær sagt alle de politiske partiene. Likevel, dette er nødt til å være noe annet enn honnørord, og vi kan ikke hvile på laurbærene og tenke at nå er vi i mål. Det livssynsåpne samfunnet krever hardt arbeid.
Noe av det er vi som samfunn i gang med, noe nærmer seg målgang, og på andre områder kreves det fortsatt mye arbeid for å oppnå det livssynsåpne samfunnet. En tydelig favorisering av en religion i statlige institusjoner bidrar ikke til måloppnåelse.
