Det må være rom for uenighet om Trump

De tidligere redaktørene Odd Sverre Hove og Johannes Kleppa går i et innlegg ut mot Dagens dekning av det amerikanske presidentvalget. 

De mener at de nåværende Dagen-redaktørene begge har støttet Kamala Harris og at det kan være et brudd med avisens statutter om at Dagen skal «ta til gjenmæle mot angrep på de kristelige grunnsannheter, samt behandle religiøse og sosiale spørsmål i kristendommens lys».

Misforståelse

Innledningsvis må vi oppklare det som for oss ser ut som en slags misforståelse: Ingen av avisens redaktører har støttet Kamala Harris på leder- eller kommentarplass i avisen foran dette valget. 

Det betyr imidlertid ikke at det ville ha vært feil å uttrykke et ønske om at Donald Trumps motkandidat skulle vinne det amerikanske presidentvalget. Bare at vi ikke har gjort det denne gangen. 

Helt siden Donald Trump tok rulletrappen ned i Trump Tower og lanserte sitt kandidatur foran presidentvalget i 2016, har vi forsøkt å bedømme, forstå og analysere dette særegne politiske fenomenet «i kristendommens lys».

Tyngdekraften

For det er noe helt enestående vi står overfor. De siste åtte årene har eiendomsmilliardæren fra Manhattan opphevet tyngdelovene i amerikansk politikk. 

Bare en eneste av de skandalene Trump har vært involvert i, ville vært nok til å stoppe karrieren til en hvilken som helst annen politiker. 

Men på Donald Trump er det ingen ting som biter. Han bare vakler videre fra skandale til skandale uten å ta skade av det. Faktisk ser det heller ut som spetakkelet rundt ham styrker oppslutningen. 

Vi står rett og slett overfor en person som benytter seg av skandaler som politisk metode. 

Kongress-stormingen

Etter valgseieren i forrige uke kan vi nå også slå fast at heller ikke Trumps opptreden foran stormingen av Kongressen den 6. januar 2021 var nok til å diskvalifisere ham i amerikanske velgeres øyne. 

Heller ikke at han til denne dag ikke har erkjent nederlaget ved forrige valg, men fortsatt mot bedre vitende insisterer på at juks og fanteri fra hans politiske motstandere kostet ham seieren.

Mange - oss selv inkludert - er grunnleggende usikre på om Donald Trump egentlig støtter de grunnleggende demokratiske prinsippene som USA er bygget på. Men det gjelder altså tydeligvis ikke et flertall av de som stemte i valget.

Eller: Det hindret dem i hvert fall ikke i å støtte ham. 

Playboy ble wonderboy

Gjennom alle disse årene har Dagen også prøvd å komme til bunns i et spørsmål som det nok er flere enn denne avisens kjernelesere som stiller. Hvorfor er Donald Trump så voldsomt populær blant amerikanske kristne?

Eller for å stille spørsmålet på en litt mer tabloid måte: Hvordan kunne en playboy fra New York bli amerikansk kristenhets wonderboy?

Dette er altså en person med et nattsvart kvinnesyn, en mann som skryter av å grafse kvinner i skrittet, hans omgang med prostituerte og pornostjerner er godt dokumentert og altfor ofte når han åpner munnen kommer det ut bannskap, selvhevdelse og forulempning av alt og alle som går ham imot.

Man skulle tro at amerikanske kristne nærmest på autopilot ville avvise en slik kandidat. 

Men sånn er det altså ikke, og Dagen har prøvd å forklare hvorfor.

Abort-liberal

Abortproblematikken, som også Hove og Kleppa nevner, er en viktig faktor. Det temaet har vi analysert i på lederplass en rekke ganger. 

Trumps utnevnelse av tre konservative høyesterettsdommere under hans forrige presidentperiode beredte grunnen for den historiske opphevelsen av abortdommen i Roe versus Wade-saken fra 1973. Det fortjener han stor honnør for. 

Men Dagen har også påvist hvordan Trump har beveget seg i liberal retning i abortsaken foran dette valget. Blant annet har gått sterkt imot innføringen av en streng nasjonal abortlov. 

Eks-presidenten har åpenbart vært nervøs for at abortsaken skulle skade hans sjanser til å flytte inn i Det hvite hus for andre gang. 

På lederplass har Dagen har også uttrykt støtte Donald Trumps israelvennlige Midtøstenpolitikk. 

Respekt for Hove og Kleppa

Vi har stor respekt for de Odd Sverre Hove og Johannes Kleppa. Og den blir ikke mindre av at vi antagelig har litt ulikt syn på Donald Trump. Tvert imot, det må være rom for ulike meninger om både personen og politikeren. 

Noe av det som skremmer oss mest med den politiske utviklingen i USA de siste årene, er det ekstreme polariseringen som rir landet som en mare. Synet på Donald Trump splitter venner, familie, kolleger, ja, hele nasjonen, på en måte som er i ferd med å bli farlig.

Disse mekanismene må vi i hvert fall ikke importere til Norge.