Det okkulte romantiseres i programmer for barn og unge

Det er ikke noe nytt at populærkulturen omfavner synd og romantiserer det okkulte. Hele årets utgivelser av avisen Dagen vil ikke kunne romme alle eksemplene på dette fenomenet, men vi skal prøve å komme kort inn på noen av disse finurlige metodene den onde forsøker å forderve oss med.

Som en person som tidliere var fascinert av det alternative, har man så og si lært seg til å kjenne igjen "språket" dette systemet bærer preg av. Og som tidligere storforbruker av populærmediene kan det frimodig erklæres at dette er noe av fiendens mest effektive kanaler.

Her troner filmens, musikkens og dataspillenes verden høyt oppe på listen. De visuelle og melodiøse kunstformene treffer spesielt den yngre generasjon med stor påvirkningskraft.

Jeg minnes med misnøye hvordan eksempelvis gangster-rap og hardrock sjangeren formet en ung manns syn på samfunn og autoriteter. En tok etter i væremåte, språkbruk og generell dårlig oppførsel. Man formes av det man fyller sinnet med på godt og vondt. Når et destruktivt kraftfor med vold, sex og gudsfiendtlighet i massive mengder til enhver tid propper kulturen full er det grensesprengende naivt å tro dette ikke påvirker oss negativt.

De okkulte virkemidlene industrien benytter seg av har øket betraktelig de siste par tiår og er slett ikke uten slagkraft. Med sterke ingredienser, noen ganger under radaren, andre tilfeller direkte hemningsløst, krydres mediene med New Age inspirert tankesystem og symbolikk.

Magi, åndemaning, sjamanisme, astrologi, voodoo, krystaller, besettelser, healing, hjertets røst og fandens oldemor. Listen er lang. Mystisisme filtreres inn i større eller mindre grad av det som daglig strømmes ut av skjermene og høyttalerne. De konkrete farene dette utgjør for oss som mottakere er at mørkets våpen normaliseres og konsekvensene ufarliggjøres.

Unge hoder er særdeles utsatt. Det er krevende å lose barna gjennom farvannet. De ser på barne-tv, hører på musikk, leser tegneserier og spiller dataspill. Det kan være fin avkobling, men altfor ofte ringer alarmklokkene når disse ting konsumeres.

I en søt liten animert serie for de minste som heter «Tre Fu Tom» finner vi sterke paralleller til ritualmagi. Her utfolder det seg i hver episode en utfordring som må løses og i den forbindelse henvender hovedkarakteren seg til oss som ser på og trenger assistanse. «Vi trenger hjelp av verdensmagien!» roper han og så må vi utføre spesielle bevegelser sammen med Tom for å påkalle denne magien som da fyller han med kraft til å fikse problemet.

En annen nusselig serie for de små som heter «Femlingene» fremkalte nok et rødt flagg. Her dreier det seg om en flokk med fem hyperaktive småbrødre som flyr rundt i nabolaget og steller til bråk og oppstyr. I en sekvens oppstod en situasjon hvor disse villstyringene skulle gi råd om hvordan elevene på skolen kunne lure til seg fri fra undervisningen.

Tipset var å la seg bli besatt av en demon. En karakter stiller seg i midten av et rødmalt pentagram med tente stearinlys rundt i en sirkel. Femlingene mumler noen trolldomsformularer, en demon kledd som en eldre dame med briller og horn i pannen dukker opp og besetter eleven med en kylling-ånd. Alt gjort med et strøk av uskyld og moro. Det ble vanskelig å trekke på smilebåndet.

Dette er kun to enkle eksempler, uendelig mye annet av usedvanlig sterkere kost kunne nevnes. Så må vi alle teste våre egen samvittighet.

Halloweens grøss og gru