Det sentrale i kristnes liv

Det finnes kristne som er skeptisk til å gi erfaring plass i teologien. De det gjelder er redd menneskers erfaring kan lede på avveier, ikke uten grunn. Men erfaring kan vise vei dersom en vet hvilken erfaring en skal lytte til og hvilke veivisere en skal følge.

Menneskets erfaring av Gud står helt sentralt i ortodoks teologi. Ortodokse teologer understreker at vi ikke kan tenke oss fram til Gud. Gud kan heller ikke rommes av tanken. Våre tanker, ideer og begreper om Gud strekker ikke til. Skal vi snakke om Gud så vil vi til slutt ende opp med å si at Gud er ubegripelig, uutgrunnelig og så videre. Dette er det en gjerne kaller negativ teologi.

Forsøker vi å beskrive Gud, setter vi ham samtidig i en boks som vil begrense ham og tilpasse ham til våre forestillinger. Samtidig er begrepene og forestillingene våre om Gud, som framfor alt er hentet fra Skriften og de helliges erfaring, nødvendig. De sier noe om hvem Gud er. De er ikke uttømmende, men gir en retning.

Den som vil kjenne Gud må til slutt frigjøre seg fra begrepene og forestillingene og se forbi dem. Intellektet og tankene kan med andre ord stå i veien dersom vi vil kjenne Gud. Skal vi kjenne Gud, må vi erfare ham. Men det kan bare skje når Gud trekker sløret til side og åpenbarer seg for oss. Dette skjer framfor alt i Jesus Kristus på korset.

Bønn står helt sentralt i kristent liv og er en av de måtene vi erfarer Gud på. I Kirkens veiledning om bønn blir forholdet mellom tanken og erfaring tydeliggjort. De hellige fedre veileder den som vil be med å si at vi skal la sinnet synke ned i hjertet mens vi ber. Dette er mulig dersom vi fjerner distraksjoner, forstyrrende tanker og forestillinger.

Vi må omvende oss fra synd som drar hjertet vårt i alle retninger og hindrer oss i å finne ro. I denne tilstanden foran Gud vil tankene falle til ro i hjertet, forstyrrelsene blekne og miste sin kraft. Det er med hjertet vi erfarer Gud, ikke med øynene eller med tankene. Hjertet er det sentrale organet og symboliserer framfor alt menneskers indre liv og sentrum. Det er et tempel hvor Gud tar bolig. Det er også i hjertet at tankene og erfaringen møter hverandre og settes i det rette forholdet.

Moses lengtet etter å få se Gud på fjellet Sinai. Det er denne erfaringen av Gud som er teologiens kilde og de helliges lengsel. Gud åpenbarer seg for oss i våre hjerter. Når tankene stilner og sinnet synker ned i hjertet, vil den som ber erfare at kjærligheten til Gud vekkes, blir dypere og sterkere. Det samme vil skje med kjærligheten til mennesker og hele Guds skaperverk.

Til slutt vil den som ber, slik som Moses, erfare det guddommelige lyset som Gud hyller seg i. Han vil nå fram til Gud og kjenne ham. Da vil han eller hun erfare en brennende kjærlighet som bare Gud kan gi og en fred som overgår all forstand. Dette er de helliges erfaring.

Kraftløs kristendom