Kommentar
Det skremmer når siste stoppested på veien til høyre blir et forsvar for nazisme
Talkshowstjernen Tucker Carlson, en av Donald Trumps viktigste støttespillere, slapp nylig løs en amatørhistoriker som bagatelliserer holocaust. Det forteller om en annerledes form for radikalisering.
I starten av september var Darryl Cooper gjest i den kjente podkasten «The Tucker Carlson Show». Han ble presentert som «den beste og mest ærlige populærhistorikeren i USA».
Han ble altså invitert som en sannhetssøkende ekspert. De kritiske spørsmålene uteble.
I den over to timer lange episoden, som 34 millioner har sett, spredte Cooper mye sprøyt. Blant annet påsto han at nazistene under 2. verdenskrig ikke mente å utrydde jødene. Derimot var planleggingen av krigen for dårlig og de manglet mat. Var det ikke da bedre å drepe fangene fremfor at de skulle sulte i hjel?
Han sa derimot ingenting om nazistenes jødehat – og så bort fra all dokumentasjon på at jødeutryddelsene ble metodisk gjennomført.
Churchill var den største skurken
I tillegg påsto Cooper at den største «skurken» under 2. verdenskrig var den britiske statsministeren Winston Churchill. Det var han – og ikke Hitler – som hadde hovedansvaret for krigen, blant annet ved å avvise tyskernes fredsforslag etter at Polen ble angrepet 1. september 1939.
Her så Cooper likheter mellom krigen i Ukraina og 2. verdenskrig. Først og fremst ved å fremstille Churchill og Zelenskiy som krigshisserne – og langt på vei frikjenne Hitler og Putin.
Underveis i samtalen kom det få – om noen – protester eller innvendinger fra Tucker Carlson.
I etterkant har kritikken kommet fra mange hold, og slett ikke bare fra Joe Biden og demokratene. Men fra Trumps leir har ordene vært milde.
Det største talkshowet
Tucker Carlson var i en årrekke en sentral stemme for Fox News – den største kanalen i USA med republikanske sympatier. Ja, talkshowet hans var i 2020 det mest sette på amerikansk TV.
Men 24. april 2023 ble Carlson brått sparket fra Fox News – uten noen offentlig begrunnelse. I etterkant har 55-åringen lagd TV-show på X (tidligere Twitter) og produsert podkaster. Blant republikanere har han en høy stjerne. Mye tyder på at J.D. Vance ble valgt som visepresidentkandidat nettopp etter anbefaling fra Carlson.
Akkurat nå reiser Tucker Carlson rundt med sitt talkshow til ulike stadioner i USA. Billettene koster fra 300 til 3000 kroner.
I etterkant av det famøse intervjuet med Darryl Cooper ble J.D. Vance spurt om han ville trekke seg som gjest på et av disse arrangementene. Svaret var nei. For få dager siden stilte han opp på et arrangement i Philadelphia. Om få dager skal Trumps sønn, Donald jr., være hovedgjest.
Selv om Vance uttalte at han «selvsagt ikke deler synspunktene til gjesten som ble intervjuet av Tucker Carlson», var argumentet for å dele scene med Carlson at han «tror på ytringsfrihet og debatt» og ikke sensur.
Hvorfor ikke kritisere tydeligere at Carlson slapp til – uimotsagt – påstander om at Holocaust var et slags uhell og Winston Churchill var en større skurk enn Hitler?
Et strategisk valg
Jeg tror ikke forklaringen er at den amerikanske høyrefløyen generelt er sympatisk innstilte nazismen eller ønsker å bagatellisere holocaust.
En langt mer sannsynlig forklaring er et ønske om å opptre strategisk – og ikke støte fra seg viktige støttespillere. De færreste ønsker å skuffe eller kritisere mennesker som står oss nær. Vi trenger fellesskap. Og liker ikke å stå alene.
Den mekanismen finner vi selvsagt også på venstresiden. Vi ser det ikke minst når venstresiden gir sin støtte til Hamas eller Hizbollah.
Da betyr det plutselig ikke så mye å være for Pride og mot terror. Ønsket om å kritisere Israel fører til at en homohatende, islamistisk terrororganisasjon møtes med både forståelse og støtte.
Å «kjøpe en pakke»
En annen faktor er at få egentlig er selvstendige tenkere som vurderer et tema av gangen. Langt mer vanlig er det å tenke, bevisst eller ubevisst, at vi må «kjøpe pakken» som følger med vårt ideologiske og politiske ståsted.
Tilhører du venstresiden, betyr det at USA og Israel alltid fortjener kritikk, at endring av sykelønnen aldri er en god idé, og at innføring av et tredje kjønn er et fremskritt.
På høyresiden er det derimot en selvfølge at Israel trenger forståelse, at skattene bør bli lavere og at bare to kjønn finnes. I en amerikansk kontekst er også en del av pakken å si tydelig nei til illegal innvandring og strenge klimareguleringer.
Noen ganger henger de ulike synspunktene sammen fordi de springer ut av en helhetlig ideologi. Da kan det handle om å opptre konsekvent. Sier vi a, må vi si b.
Men av og til kan ønsket om å være konsekvent føre galt av sted. Det synes å være realiteten for Tucker Carlson. Kanskje skyldes det også en velutviklet refleks om å avvise alt politiske motstandere støtter.
Ønsket om å «nyansere» 2. verdenskrig
En gang befant Carlson seg omtrent i sentrum av amerikansk politikk. Han jobbet for CNN i flere år, og var registrert som demokrat helt til 2020. Så startet en vandring mot høyre som gjør ønsket om å «nyansere» fortellingen om 2. verdenskrig mulig å forstå.
For deler av den amerikanske høyresiden er et viktig utgangspunkt at USA ikke skal bry seg om kriger i andre land. Mottoet er «America First». Et viktig argument er at USAs militære involvering i Afghanistan, Irak og Libya de siste tiårene har vært mislykket – og tatt mange menneskeliv.
Derfor vil mange republikanere helst ikke gi våpenhjelp til Ukraina. Slik tenker også Tucker Carlson som blant annet har anklaget NATO for å oppsøke en militær konfrontasjon med Russland.
I februar 2024 dro han også til Russland og gjennomførte et over to timer langt intervju med Vladimir Putin. Den russiske lederen fikk nesten uavbrutt gi «sin versjon av russisk historie og hvordan han mener USA og Nato har brutt løfter og avslått samarbeid med Russland».
En tydelig forutsetning er at Putin har gode grunner for sine handlinger. Og er en mann det går an å forhandle med.
Bordet fanger
Det er ikke vanskelig å se at bordet her kan fange.
Er det galtå hjelpe Ukraina nå i kampen mot Russland, kan det også problematiseres at England og Frankrike (og etter hvert USA) gikk til krig mot Tyskland bare fordi Polen ble invadert i 1939.
Nå er det neppe klokt å vurdere krigen i Ukraina som et slags speilbilde av 2. verdenskrig. Til det er forskjellene for mange.
Men logikken til Tucker Carlson – og særlig Darryl Cooper – viser at det kan gå veldig galt hvis et ideologisk ståsted («fredsforhandlinger er alltid bedre enn militær motstand») overstyrer alt annet, til og med rene fakta om nazistenes grufulle jødeutryddelser.