Det som kan redde oss fra åndelig sultedød

I den nyeste Frispark-spalten her i avisen kom Olof Edsinger med flere konkrete råd som det er verdt å lytte nøye til.

Edsinger er til daglig generalsekretær i Svenska Evangeliska Alliansen, og har i en årrekke vært en tydelig stemme både i svensk og norsk kristenhet. Han har bak seg en imponerende produksjon av bøker, og har også over tid bidratt i den nevnte Frispark-spalten i Dagen.

Utgangspunktet for den ferskeste teksten var at vi nå befinner oss ved inngangen til et nytt semester. For mange innebærer det at hverdagsrytmene går over i et annet, og ofte høyere, tempo. Da er det lettere for at man blir revet med av alt som skjer. Som et botemiddel mot øyeblikkets tyranni går det an å foreta noen bevisste valg for å sikre at de verdiene en ønsker å holde høyt, faktisk får prioritet.

Mot et slikt bakteppe har Edsinger noen hverdagslige anbefalinger. For å sette disse i sammenheng kan det være nyttig å minne om at en av de viktigste underliggende spenningene i tradisjonelt norsk kristenliv handler om forholdet til faste ordninger.

Derfor er det ikke gitt at alle uten videre vil ønske slike råd velkommen. Og om man ønsker dem velkommen, er det heller ikke gitt at man makter å etterleve sine egne idealer.

Vi ser spenningen mellom det faste og det frie i hvordan møter og gudstjenester blir gjennomført på ulike måter i ulike kristne sammenhenger. Slik kan det også være i den enkeltes gudsliv.

Noen finner liv og hvile i faste rytmer, andre ønsker mest mulig frihet og spontanitet. Vi trenger elementer av begge deler.

Og samtidig som vi anerkjenner behovet for frihet, gjør vi også klokt i å anerkjenne behovet for rytmer. Det kan vi blant annet kjenne igjen i Bibelens beskrivelser av hvordan det gamle israelsfolket feiret sine høytider.

Behovet for riter er heller ikke begrenset til det religiøse livet. I Norge er både jul og påske, 17. mai og sommer eksempler på faste punkter i et årsrytme som markerer identitet og samhørighet.

Samtidig er det uomstridt at man kan gå gjennom ritualer på ulike områder i livet og si og gjøre det som er forventet, uten at man nødvendigvis slutter seg til innholdet eller historien som ligger bak. Men det er også en kjensgjerning at hvis enhver skal ha sine egne ritualer, vil disse neppe vare særlig lenge.

Olof Edsingers seks råd er enkle i den forstand at de verken koster penger eller tar mye tid.

Edsinger anbefaler å lese Bibelen hver morgen eller kveld, be bordbønn, gå i kirken hver søndag, være med i et mindre fellesskap med regelmessige møtepunkter, be tidebønner eller tilsvarende og å faste i forbindelse med kirkeårets høytider.

Disse rådene er et sikkert botemiddel mot sekularisering. De er et sikkert botemiddel mot åndelig lunkenhet. Edsinger spør selv om det er nettopp slike holdepunkter som redder oss fra «åndelig sultedød» i en tid hvor mange tradisjoner blir møtt med skepsis. Det gir grunn til ettertanke.