«Det står skrevet...»
DEBATT: - Jeg reagerer på at Espen Ottosen bruker sitt «frispark» til å gå til angrep på kristne som tar Skriften på alvor, skriver Per Bergene Holm.
Først vil jeg takkeEspen Ottosen for hans siste innlegg (28/4), hvor han moderer sine utsagn vesentlig i forhold til sitt «frispark». Det er jeg glad for.
Jeg er takknemlig for at Ottosen sier at han vil fastholde at Bibelen er Guds ord og at skapelse og syndefall er historiske realiteter. Men jeg synes fortsatt at det er en underlig måte å gjøre det på, ved å angripe personer som ønsker å holde fast på Skriften i møte med naturvitenskapen.
Annonse
Men la oss rydde av veien noen misforståelser og presisere noe først:
1. Som kristne kan vi ikke gå ut over det som står skrevet. Hvis vi forstår 1Mos 1:1-2 som noe som skjedde før de syv skapelsesdagene, kan vi ikke si noe om hvilket tidsrom den første skapelse strakk seg over, eller hvor lenge jorden var øde og tom. Og vi kan vel strengt tatt ikke vite hvor lange de tre første skapelsesdagene var, før sol og måne som vi beregner tiden ut fra var skapt og hadde fått sine funksjoner.
Men kan vi ut fra Skriften plassere den første skapelse utenfor første skapelsesdag? Sies det ikke igjen og igjen at Gud skapte himmelen og jorden på seks dager? Og selv de tre første dager var dager (om enn av ukjent lengde), ikke år eller tusener av år. Og hvorfor må de være så lange? Men, la oss ikke gå ut over det som står skrevet!
2. Som kristne kan vi ikke gå imot det som står skrevet. Når Skriften sier at døden først kom inn med synden (Rom 5:12), og at Gud skapte planter, dyr og mennesker «hver etter sitt slag», så strider dette mot evolusjonsteorien, hvor døden hører med til selve grunnlaget for seleksjon. Her blir vi stående med et enten-eller.
Det samme gjelder den bibelske kronologi som er sammenhengende og uten indre motsigelser. Menneskets historie på jorden er ifølge den bibelske kronologi i overkant av seks tusen år. Enten må vi ta dette på alvor og tro det, eller vi må omtolke det (lese urhistorien som myte) og fornekte det som historisk.
3. Vi må lese det som står i den sammenheng det står og ut fra det språk, eventuelt bildespråk, som brukes. Selv i våre almanakker står det at solen går opp og går ned. Slik fortoner det seg for oss. Og det er slik også Skriften taler. Den taler ikke i «naturvitenskapelig» språk, men i vårt hverdagsspråk, om det er vi enig.
Så Luthers bruk av Jos 10:13 kan vi nok enes om er å gå «ut over det som står skrevet», men det er ikke tale om bevisst å legge noe til det som står skrevet! Men er en slik misforståelse noen fare for troen og gudslivet hos kristenfolket?
Det jeg reagerte på hos deg, Ottosen, er nettopp at du bruker ditt frispark til å gå til angrep på kristne som tar Skriften på alvor (selv om så skulle være at noen gjør det med noe uforstand). Derfor ville jeg forsvare disse til punkt og prikke, også om jeg synes noen av og til tar munnen for full. Men hvilken fare utgjør det for troen og gudslivet?
Annonse
Du setter opp majoriteten av naturvitenskapelige som argument, enda du vet at den moderne naturvitenskap i sitt utgangspunkt er ateistisk i sin metode og utelukker skapelse per definisjon. Disse leter kun etter «naturlige» forklaringer, forklaringer som utelukker Gud. Ville det ikke være mer på sin plass å angripe denne uvitenskapelige holdningen, som forholder seg til evolusjonslæren som motsigelsesfri sannhet (som ved Universitetet i Oslo)?
For denne holdningen utgjør en virkelig fare for troen og gudslivet! På samme måte som den moderne teologi langt på vei utelukker Gudsåpenbaringen og leser Skriften som et blott og bart produkt av menneskeånden. Her angripes troen og gudslivet i sitt fundament!
Det undrer meg derfor at du omtaler den moderne naturvitenskap og akademia med så reservasjonsløst? Hadde det ikke vært mer på sin plass å gå disse tankebygningene nærmere etter i sømmene, i stedet for å fyre av et sleivspark mot «konspiratoriske kristne»?
