Det totalitære partiet for «folk flest»

Denne gangen har det rammet lokallagslederen i Agderkommunen Tvedestrand. Silje Flaten Haugli har gjort det utilgivelige: Hun har ytret seg i partiets lederdebatt.

Det skal man ikke gjøre. I motsetning til i andre politiske partier har nemlig dette – «partiet for folk flest», som de ynder å kalle seg – en tradisjon for at en leder som ønsker å trekke seg også er den som peker ut etterfølgeren.

Det gjorde Carl I. Hagen da han kronet Siv Jensen som sin etterfølger, og det har Siv Jensen gjort nå. Hun har tilmed pekt ut både leder og nestleder; landsmøtet skal bare strø sand på hennes beslutning.

Det er dette lokallagslederen i Tvedestrand ikke har forstått. Hun synes ikke det er noen spesiell god idé at Sylvi Listhaug skal overta som partileder. Hun er ikke «samlende», sier hun – det kan knapt sies å være noen oppsiktsvekkende analyse.

Sylvi Listhaug er uten tvil den mest polariserende politiker Norge har hatt noen gang. Denne polariseringen ser man ikke bare i opinionen, men også innad i hennes eget parti.

Men det skulle ikke mer til enn denne nokså selvsagte betraktningen før partijustisen slo til som ei rottefelle. Fylkesstyret i Agder Frp har vedtatt at lokallagslederen ikke skal få delta på partimøter resten av året. Begrunnelsen for dette er at hun har en «manglende rolleforståelse» og at hun «skader partiets omdømme».

Dette med «rolleforståelse» bør utdypes. Er det slik at den rollen en tillitsvalgt i Frp har kun er klakørens rolle? Er det et uttrykk for «manglende rolleforståelse» å ytre seg i en lederdebatt som i et hvert annet demokratisk parti ville vært en selvsagt og nødvendig prosess?

Når det gjelder å skade partiets omdømme – det skal vel godt gjøres å bidra mer til å skade et partis omdømme enn det fylkesstyret i Agder Frp klarer med sine totalitære holdninger og vedtak?

Vedtaket er anket inn for partiets sentralstyre. Historien har imidlertid stort sett vist at dette organet ikke gjør annet enn å strø sand på denne typen vedtak.