Det trengs bedre historier om kjønn og seksualitet

Torsdag la Bufdir fram utreningen om en tredje juridiske kjønnskategori. Hvis det blir vedtatt av Stortinget, må man må gå gjennom all norsk lovgivning som bruker kjønnsspesifikk termimologi for å vurdere behovet for endringer.

Det sier noe om hvor dypt endringene stikker. Man vil ikke bare ta hensyn til virkelighetsopplevelsen til et lite mindretall. Tvert imot vil man innføre en ny virkelighetsforståelse for det store flertallet.

Tanken om at det finnes to kjønn har inntil helt nylig fremstått som helt opplagt for de aller fleste. Det baserer seg på en tanke om at et biologisk faktum også blir avspeilet i det sosiale livet.

Selvsagt kan kjønnskategoriene bli for trange eller stereotype. Det ser vi eksempler på i alt fra autoritær mannsdominans i historien til vår tids virkelighetsfjerne Barbie-figurer i lekehyllene og i reklamen.

Heldigvis er det for de fleste i dag opplagt at kvinner skal ha blant annet lik rett til utdanning og politisk påvirkning som menn. Men om kjønnskategoriene er blitt utvidet, fremstår det nok fremdeles ganske opplagt for de fleste at vi mennesker finnes i to kategorier.

Når det eksisterer unntak, er det viktig å møte disse menneskene med respekt og lærevilje. Å streve med å finne seg til rette i egen kropp og i sosiale kategorier, er enormt utfordrende. Men i møte med unntak er ikke løsningen å oppheve reglene. Det er tvert imot å ta best mulig vare på unntakene.

Da er vi ved det helt grunnleggende poenget. Denne utredningen må forstås i et større perspektiv. En helt ny forståelse av ikke bare kjønn og seksualitet, men av mennesket.

Den såkalte ekspressive individualismen innebærer at det enkelte menneske oppdager, utvikler og uttrykker sin egen identitet. Denne prosessen er kanskje det nærmeste man kommer noe som blir regnet som hellig i vår tid. Nåde den som ikke aksepterer en annens selvforståelse og livsvalg.

En kristen vil ha et helt annet utgangspunkt. Mennesket skaper ikke seg selv, men er skapt i Guds bilde. Og vi er skapt til mann og kvinne.

For noen fremstår slike påstander som både latterlige, dypt alvorlige og tragiske - på en gang. Man vil se det som utdatert, uhørt og undertrykkende.

Det er avgjørende å møte slike anklager med saklige argumenter. Vel kan kristne ha grunn til å lære av feil man tidligere har gjort, men det er ingen grunn til å beklage prinsippene. De er både troverdige, slitesterke og gode.

Argumenter er likevel ikke nok. Nylig lanserte Tro & Medier podkasten «En bedre historie». Der møter Alexis Lundh, som leder organisasjonens arbeid heltfri.net, mennesker som forteller om å leve i spenning. På den ene siden dras de av egne lyster og lengsler som blir heiet fram i samtiden- På den andre siden har de en overbevisning om at Bibelen viser en bedre vei.

Før alt innholdet er publisert, er det ikke mulig å vurdere resultatet. Men ambisjonen fortjener både oppmerksomhet og oppmuntring. Tittelen er hentet fra den engelske kristne psykiateren Glynn Harrison som har skrevet boken «A Better Story. God, Sex, and Human Flourishing».

For Harrison er det et poeng at den seksuelle revolusjon har vunnet fram fordi den har vært drevet av historier. Kristne trenger ikke først å fremst å mobilisere for å «vinne» over mennesker som kjemper for helt andre idealer. Først og fremst trenger de å bli fornyet i tilliten til at Guds bud er gode.

Dette må leves ut og deles i kjærlighet med alle, også dem som anklager kristne for hat og fordommer. Også de er elsket av Gud.