Det Trump, Harris og Vestre har felles

Før helgen kom Støre-regjeringens lenge varslede forslag til ny abortlov. Først og fremst er dette trist å være vitne til. Særlig sørgelig blir det når helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre overfor Dagen betoner at det er som en kristen han legger fram forslaget.

Det skjøreste og mest sårbare livet blir ytterligere nedvurdert. Er det én ting alle mennesker har felles, er det at vi har vært fostre. Vi har vært avhengige av at noen har tatt vare på oss og tatt imot oss da vi var fullstendig hjelpeløse.

Den økte kunnskapen om fosteret tilsier at vi burde behandle det med enda større respekt. Med det nye forslaget undergraver regjeringen alles menneskeverd ytterligere. Og det legges opp til økt brutalisering i helsetjenesten. Når de som skulle være fødselshjelpere, blir pålagt å være dødshjelpere for fostre som nærmer seg levedyktighet, gjør det noe alvorlig med oss som mennesker og samfunn.

Samme uke som regjeringen la frem sitt lovforslag holdt Demokratene sitt landsmøte i Chicago. Tidligere var ledende politikere i dette partiet opptatt av å betone dilemmaet ved abort. På 1990-tallet ble president Bill Clinton kjent for å si at abort skulle være «trygt, lovlig og sjeldent». Nå er det sjelden vi hører det tredje ordet i denne sammenhengen.

Et grotesk bidrag i landsmøteuken kom fra organisasjonen Planned Parenthood i Illionois. I nærheten av landsmøteområdet parkerte de en buss der det var mulig å få blant annet gratis abort og sterilisering, som omtalt i Dagen.

Norge og USA har til felles at vi har en fødselsrate som er langt under bærekraftig nivå. Den samme tendensen ser vi overalt i den industrialiserte verden. Det blir færre barnevogner og flere rullatorer.

Naturligvis er det gledelig at flere mennesker lever lenger. Men det er et sykdomstegn at vi lever i en kultur som ikke fornyer seg selv. Hvis livet er den største og beste gaven vi har fått, hvorfor ønsker vi ikke da at flere skal få del i den?

For mange verdikonservative amerikanere har abortsaken vært kronargumentet for å stemme på Donald Trump. Og rett skal være rett: Med sine utnevnelser av tre dommere til Høyesterett i sin forrige presidentperiode, bidro Trump til at abortdommen Roe vs. Wade fra 1973 ble omstøtt. Dermed er det opp til den enkelte delstat å avgjøre hvordan abortlovgivningen skal være.

Prinsipielt var det en viktig avklaring. Det samsvarer med at tilgang til abort ikke er en rettighet som er nevnt i grunnloven. Men den som måtte tro at Trump er ivrig for å bidra mer til forsvar av ufødt liv, fikk seg en kalddusj i forrige uke.

På X, tidligere kjent som Twitter, var flere opprørt over Trumps løfte om at hans administrasjon vil være storartet for «kvinner og deres reproduktive rettigheter». Hans visepresidentkandidat J. D. Vance klargjorde i et intervju at han tror Trump vil legge ned veto mot et nasjonalt abortforbud.

For den kristne kirke er utviklingen en realitetsorientering. En lovgivning som verner om livets verdi fra unnfangelse til død er av stor verdi. Men enda viktigere er det at kristne i praksis viser hva det innebærer at alle mennesker er skapt i Guds bilde. I oldkirken skilte kristne seg ut ved å ta seg av det livet som ingen andre ville ha.

Framover vil det være en stor utfordring for kristne som vil ta menneskeverdet på alvor, å spørre: Hva kan vi gjøre for at det skal bli lettere å bære fram barn - og for å ta vare på dem som ikke har god nok omsorg?