Det unike med deg

Da Josva var død, Israelsfolkets store leder som tok over etter Moses, satte Gud dommere over Israel til hjelpe dem ut av uføret. Straks faren var over, var dette folket igjen ulydig og trengte snart at en ny såkalt dommer kom til unnsetning.

Dette er gjennomgangsmelodien gjennom Dommernes bok, den syvende boken i Bibelen. Ifølge Apostlenes gjerninger 13,20-21 «ga Han [Gud] dem [Israel] dommere i omkring fire hundre og femti år, inntil profeten Samuel. Deretter ba de om en konge …».

At Israelsfolket ba om en konge, er et stikkord her. Dette er en referanse til det som skjedde i 1. Samuelsbok kapittel 8, da folket nærmest kommanderte nevnte Samuel til å endre lederstrukturen blant dem.

«… Sett en konge blant oss til å dømme oss, slik alle folkeslagene har». (v. 5)

Dette bød både profeten Samuel og Herren selv imot, men folket fikk viljen sin. Da valget ble tatt, begrunnet de det på samme måte enda en gang.

«Vi vil ha en konge over oss. For vi vil være som alle de andre folkeslagene, og kongen vår skal være dommer over oss og dra ut foran oss og føre krigene våre». (v. 19-20)

De ville være som alle andre. Om det var ett folk som ikke skulle være det, så var det nettopp Israel. Kanskje hadde de feil fokus.

Kanskje så de bare på det som gikk galt, som de egentlig var skyld i selv. Og da er det noe med at gresset ser grønnere ut på andre siden.

Det gikk jo slik det måtte med denne Saul, Israels første konge. Med hans etterfølger, David, er ordlyden en ganske annen.

«Men nå skal ikke ditt [Sauls] kongedømme bli stående. Herren har utsett seg en mann etter sitt hjerte …» (1. Sam 13,14).

David ble også en annen type konge. Langt ifra feilfri, men en som Gud ville ha til oppgaven. Ja, en som Gud opprettet en evig pakt med (2. Sam 7).

Dette valget angår deg og meg den dag i dag. Maria fødte senere frelseren som skulle få «Hans far Davids trone». Dette kongerikets linje trekkes gjennom hele historien, fra den dag det fikk sin opprettelse.

Da Gud var klar for å gi dette folket en konge, kom det en «etter Guds hjerte». Det går ofte bedre når de rette personene er på rett plass og har en oppgave som passer til de gavene Gud har lagt ned i hvert menneske.

Er det slik med din tjeneste? Det være seg i menigheten eller andre plasser? Gjør noe som passer dine gaver.

Vær på en plass der du føler deg hjemme. Gud har lagt gaver ned i deg, som kommer til sin rett om du bruker de gavene.