Meninger
UGANDA: Her har 15 millioner barn vært uten et vanlig skoletilbud i nesten to år. Mange steder har lærerne forsvunnet, fordi de måtte få seg andre jobber, skriver Erik Lunde. Her fra Kitante Primary School i Kampala mandag 10. januar, da Ugandas skoler avsluttet verdens lengste skoleavbrudd på grunn av Covid-19-pandemien.
Hajarah Nalwadda / AP / NTB
Det uoverkommelige tapet
Når jeg skriver dette er jeg i Uganda, det landet i verden som holdt skolene sine stengt lengst av alle. Her har tilbudene til barna vært det første som har stengt ned og det siste som har åpnet. Helt på tvers av det UNICEF ber om og råder til.
Det barna jeg treffer her i Uganda har å fortelle, er ganske fjernt fra min og din virkelighet hjemme i Norge. Mens vi er så godt som ferdig med munnbind, har lagt meteren bak oss og nedstengingen blir et stadig fjernere minne, er tilfellet i Uganda og de andre landene vi jobber i, ganske annerledes.
I Norge hadde vi noen uker med stengte barnehager og skoler i begynnelsen av pandemien. Det genererte kilometervis med spalteplass i mediene, altoppslukende engasjement i sosiale medier og krav om at det ikke skulle skje igjen. Se for deg at disse tilbudene først åpnet igjen nå i januar.