Det var ikke abortsaken som vippet KrF
Jeg vil bestemt si at det ikke stemmer at alle som stemte blått hadde abort som sin viktigste sak.
I løpet av de siste par ukene har det fått festet seg en forståelse i mediene om at abort-spørsmålet var det som sikret høyresiden en seier rundt KrFs veivalg. Det virker som det er en vedtatt sannhet at flesteparten av dem som ønsket KrF inn i Solberg-regjeringen, ene og alene ville dette fordi man skulle få gjennomslag for endring i 2c og tvilling-abort. Jeg vil gjerne utfordre litt på dette og stille spørsmålet: hvor er disse delegatene?
Jeg var en av dem som var tydelig på at jeg ønsket at KrF skulle gå inn i Solberg-regjeringen. Ut av det «skapet» kom jeg 21. september, i god tid før Erna Solberg gikk ut og åpnet for at vi kunne snakke om alle spørsmål – også abortloven – i eventuelle regjeringsforhandlinger med Høyre. Det har åpenbart ikke vært avgjørende for mitt standpunkt om retningsvalg.
Jeg vil hevde at det er umulig å vite med sikkerhet hva det var som vippet flertallet på KrFs mange fylkesårsmøter. Likevel har altså påstanden om at abort var helt avgjørende blitt en sannhet for mange. På frokostmøte i regi av Civita 15.11.18 kom avisen Dagens redaktør Vebjørn Selbekk med følgende uttalelse: «det er viktig å ha klart for seg at det var abortsignalene fra Erna Solberg som vippet det jevne oppgjøret i blå favør». Han argumenterer videre for at situasjonen ville være helt annerledes dersom Solberg ikke hadde svart positivt på utfordringen KrF gav. Han er ikke den eneste som sier dette, og også blant KrF-ere blir dette ofte sagt.
En kort spørreundersøkelse i miljøet rundt meg selv, har vist at abort-spørsmålet ikke var avgjørende for noen av mine «blå» venner. Det er heller ingen av disse som har klart å finne noen andre i sine fylker som hadde dette som noen avgjørende sak. Jeg sier ikke at de ikke finnes; for noen var sikkert dette tungen på vektskålen. Jeg vil likevel stille spørsmålstegn ved hvor god dekning Selbekk & co har for denne uttalelsen når jeg ikke selv ikke har klart å finne en eneste.
Jeg vil bestemt si at det ikke stemmer at alle som stemte blått hadde abort som sin viktigste sak. Mitt inntrykk er mer som avisen Nordlys politiske redaktør Skjalg Fjellheims (fra samme frokostmøte): «abortsaken er overspilt, også av pressen i ettertid.». Jeg vil også presisere at det ikke er sånn at ingen som ville til venstre er opptatt av 2c og tvillingabort. Det er ikke sånn at alle KrF-ere egentlig er «røde» og abortsaken gjorde noen «blå». Det er det totale bildet som avgjør, ikke en sak alene.
Grunnen til at jeg ønsker at KrF skal samarbeide med høyresiden er at det er der jeg tror vi vil få gjennomslag for den mest offensive klima- og miljøpolitikken, størst innsats mot barnefattigdom, mest humane asyl- og innvandringspolitikk, best innretning på bistand, størst gjennomslag for valgfrihet til familiene og den beste skolen. Dessuten tror jeg det er på den siden i norsk politikk vi kan sørge for bærekraft for velferdsstaten, som vil være helt avgjørende i årene som kommer hvor oljeinntektene blir mindre. Alt dette får på grunn av samspillet mellom de fire partiene på denne siden.
Jeg tok ikke valget om hvem jeg ville at KrF skulle samarbeide med basert på Ernas abortutspill. Likevel løftet jeg abort-saken i ukene før landsmøte vårt. Hvorfor? Jo, fordi svaret Solberg gav på utfordringen viste akkurat det jeg mener: at Høyre har større forståelse for KrFs viktigste saker. Mens hun sa vi kunne snakke om saken, svarte Arbeiderpartiet at de ikke ville diskutere det en gang. Svarene de to gav var ikke det som «tippet meg over på blå side», men noe jeg kunne si «my point exactly» til.
Jeg har stor tro på at KrF har mye å hente på å gå inn i Solberg-regjeringen og at vi vil få mest gjennomslag på ikke-sosialistisk side i norsk politikk. Det var ikke abort-saken som var avgjørende, men den totale vurderingen av hvor jeg mener vi får mest gjennomslag.