Støre sa noe det er verdt å merke seg

Statsministerens nyttårstale er sjelden slik utformet at den skaper sterke politiske reaksjoner. Slik var det også med årets utgave. Jonas Gahr Støre påpekte med rette at 2023 for mange ble «et år hvor vi møtte krefter utenfor vår kontroll, krefter som gjorde mange urolige og utrygge.»

For mange i dagens foreldregenerasjon er de siste årenes utvikling et møte med en type usikkerhet som har vært fremmed. Det betyr ikke at situasjonen er ny, men vi har bak oss noen tiår hvor man kunne få inntrykk av at ting generelt sett ble bedre. Det finnes ingen naturlov som sier at det alltid er slik.

Dette har ukrainerne fått erfare med brutal tydelighet fra det russiske regimets side. På et mer hverdagslig plan merker vi også her hjemme en økonomisk usikkerhet i form av høyere renter og økte levekostnader. De siste månedene har også krigen i Gaza minnet oss om at det vi lenge omtalte som Midtøsten-konflikten, men som så ut til å ha kommet inn i et mindre urolig spor, til de grader har blusset opp igjen.

Statsminister Støre sa imidlertid noe annet også som det er verdt å merke seg. Han sa at 2023 ble et år «da vi ble minnet på at vi mennesker ikke er maktesløse.»

Poenget i denne sammenhengen er ikke å kritisere regjeringens politikk, selv om det saktens kunne være på sin plass, ikke minst når det gjelder den naive tilnærmingen til Hamas.

Poenget er snarere å understreke muligheten vi alle har til å påvirke både våre egne nære omgivelser, og også samfunnet rundt oss. Når utviklingen går i en annen retning enn vi ønsker oss, kan det være lett å ty til mismot, fortvilelse – eller sinne.

Når situasjonen synes uoversiktlig, er det kortere vei til resignasjon. Men det er et dårlig alternativ å gi opp. Derfor må vi, som statsministeren sa det, «hegne om håpet».

Hva dette håpet er knyttet til, vil variere fra menneske til menneske. For kristne er håpet aller mest satt til Kristus. Og det er ikke et luftig håp.

Det er høyst konkret, og det har konsekvenser for hvordan vi forstår livet på jorden i lys av evigheten. Men det skulle også ha konsekvenser for hvordan vi lever i påvente av evigheten.

Statsministeren sa at klimaendringene så langt har gått raskere enn klimahandlingene. Den samme tematikken ble dessuten berørt i kong Haralds nyttårstale, og danskenes dronning Margrethe gjorde også denne tematikken til sin. Igjen er ikke poenget her å gå inn på spesifikke politiske mål eller tiltak, men å minne om ansvaret og muligheten vi har for å påvirke våre omgivelser i positiv retning.

Da han var utenriksminister, skrev Jonas Gahr Støre boken «Å gjøre en forskjell». Det var det et sentralt poeng å understreke politikken som en arena for endring. En lignende tenkning kan overføres til andre fellesskapsarenaer, som kristne kirker og organisasjoner.

Vi kan alle føle på tilkortkommenhet med tanke på hva vi kan utrette alene. Men vi skal ikke undervurdere hvor mye vi kan utrette sammen.

I stedet for å gi opp, er det derfor et godt utgangspunkt for 2024 å understreke at vi ikke er maktesløse. Det gjelder også for Guds rike her i landet.