Det vi kan lære av Lysbærerne

Den siste tiden har vi kunnet lese en rekke artikler om de såkalte Lysbærerne her i avisen. Det vakte stor interesse da det for drøyt 25 år siden oppstod det som kunne se ut til å være en begynnende vekkelse i nyreligiøse miljøer, særlig i Trondheim. Vårt Land skrev en omfattende reportasjeserie som gjorde inntrykk på mange.

Men historien om Lysbærerne er en trist historie på flere plan. Den forventede vekkelsen uteble. Menigheten Oslo Vineyard havnet i en dyp og langvarig krise, blant annet som følge av at tidligere pastor Kjell Aasmundrud gikk av.

Svartdahl om Lysbærerne: – En genuin berøring av Gud

Når vi befinner oss i kampens hete, er det lett for å miste perspektiver og proporsjoner av syne. Derfor er det klokt å ta med seg den edrueligheten som pinsepastor Egil Svartdahl tar til orde for i intervjuet med Dagen. Han advarer mot å tenke at «det er vi som skal oppfylle profetier som blir gitt».

Men nettopp fordi det er vanskelig å analysere i samtid, kan det være desto mer nyttig å dra lærdommer fra nær historie. Forhåpentligvis kan artiklene om Lysbærerne bidra til det. Hvis vi hopper over slike samtaler, er det større risiko for at brutte forhåpninger fører til resignasjon og pessimisme.

En sentral lærdom, både i historien om Lysbærerne og ellers, er at både retningslinjer og prinsipper som vanligvis er viktige, også er viktige når det skjer noe spesielt. Behovet for sunt lederskap er for eksempel ikke mindre, men snarere større, i vekkelsestider.

Åndelige hustruer? Det høres jo helt fjernt ut

Det er også en vesentlig faktor at mennesker kan være troende til mye, gitt de rette omstendighetene. I historien om Lysbærerne ble Kjell Aasmundruds urokkelige tro på det han mente var på gang et hinder for en sunn utvikling. Men det var ikke opplagt at det skulle bli slik. Aasmundrud var en erfaren og velrenommert åndelig leder.

Et eventuelt sinne bør derfor ikke rettes mot ham, og enda mindre siden han er død og dermed ikke kan forsvare seg. Derimot trenger vi alle å tenke ydmykt om oss selv og om våre omgivelser. Det gjelder ikke minst med tanke på hvilke forventninger vi har til ledere.

Lysbærerne: Vurderte å forlate menigheten, så fikk han et kall

Egil Svartdahl sier også i det nevnte intervjuet at medieoppmerksomheten rundt Lysbærerne den gangen bidro til at gruppen isolerte seg mer. Her er det behov for å ha flere tanker i hodet på en gang.

For det er både riktig og viktig å opptre varsomt når man står overfor særlig følsomme prosesser. Når nyreligiøse mennesker er på vei mot kristen tro, står vi åpenbart overfor noen slike.

Åndelige hustruer, sterke profetier og vekkelse i New Age-miljø: Slik husker de Lysbærerne

Samtidig kan det ikke være sånn at ledere, heller ikke kristne ledere, bør forvente å få arbeide i fred uten innsyn fra offentligheten, heller ikke fra media. En av lærdommene fra historien om Lysbærerne er jo nettopp at lederskapet kan være en del av problemet.

Kallets mørke bakside

Da er det bedre å være åpne om det man kan være åpne om. Så er det et selvsagt ansvar for medier, også kristne medier, å opptre hensynsfullt, slik både kristen etikk og Vær varsom-plakaten oppfordrer oss til.