Det viktigste er ikke hvem som vinner valget

«Dette er det viktigste valget i vår levetid». For den som har fulgt med i amerikansk politikk en stund, er denne frasen etter hvert velkjent.

På et vis har utsagnet vist seg å være sannere for hver gang velgerne går til urnene. Polariseringen i amerikansk kultur og politikk avspeiler økende avstand i verdier og virkelighetsforståelse.

Tidligere kunne man med større rett si at uenigheten handlet om forskjellige løsninger på felles erkjente problemer. Nå er man knapt enige om hva problemene består i, bortsett fra at motparten er selve grunnproblemet.

Kristne borgere i et demokrati har privilegiet det er å få være med på å velge sine politiske ledere. Det er et noe man har grunn til å være svært takknemlig for. Og det fortjener alvorlig ettertanke før man velger stemmeseddel.

Hvem som styrer et land, handler ikke bare om hvem som får prestisjefylte posisjoner. Det får konsekvenser for lokalsamfunn og enkeltmennesker, ikke minst de svakeste og mest sårbare.

Å stemme bør ikke først og fremst handle om egeninteresse, men om hva man mener er rett og godt for samfunnet som helhet. Valget kan være svært vanskelig. Noen ganger står man overfor et valg der ingen alternativer virker tilfredsstillende.

Da kan det være viktig å huske på at de fleste kristne, både nå og gjennom tidene, ikke har hatt mulighet til å påvirke hvem som har makt over dem. Det gjaldt ikke minst de første kristne, som ikke akkurat kunne regne med velvilje fra keiseren. Likevel leser vi følgende i 1. Timoteusbrev:

«Jeg formaner dere framfor alt til å bære fram bønn og påkallelse, forbønn og takk for alle mennesker. Be for konger og alle i ledende stillinger, så vi kan leve et stille og fredelig liv med gudsfrykt og verdighet i alt. Dette er godt og noe Gud, vår frelser, gleder seg over, han som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne».

Den kristne skribenten Charles Colson minnet tidvis om følgende: «Frelsen kommer ikke med Air Force One». Det er navnet på det amerikanske presidentflyet.

Samme hvem som skal flytte inn i Det hvite hus 20. januar, kan vedkommende verken løse våre aller mest grunnleggende problemer eller ødelegge vårt dypeste håp. Den kristne kirke har overlevd, og overlever, i de forskjelligste og forferdeligste styreformer.

Det er gode grunner til at mange er spent på utfallet av presidentvalget i USA, også i Norge. Resultatet kan få store ringvirkninger, både internt og internasjonalt.

Den mest grunnleggende i tilværelsen står likevel ikke på spill. Guds allmakt og sannheten i den kristne tro står ikke på stemmeseddelen. Men samme hvem som vinner, trengs kristen forbønn og trofasthet som alltid før.