Dette kan bety slutten for Netanyahu

Det er høydramatiske bilder som flimrer over TV-skjermen fra israelske byer nå. Bål tennes i gatene. Menneskemengder veivende med det blåhvite flagget blir møtt av politi med vannkanoner. Generalstreik truer med å lamme hele samfunnet.

Landets hovedflyplass, Ben Gurion i Tel Aviv, har allerede måttet stenge. Det samme har de viktige havnene i Haifa og Ashdod måttet gjøre. Til og med i den viktigste israelske samfunnsinstitusjonen, forsvaret, er det problemer med å få folk til å gjøre jobben sin.

Vi snakker rett og slett om den største indre krisetilstanden som landet noensinne har vært i. Det eneste som kan ligne litt i dramatikk er situasjonen som oppstod da daværende statsminister Yitzhak Rabin ble myrdet i 1995. Men den krisen la seg forholdsvis raskt.

Det er det få tegn til at de voldsomme protestene mot Netanyahus planlagte juridiske reformpakke skal gjøre.

Etter vår mening er det ingen tvil om at det er Benjamin Netanyhau som bærer ansvaret for den prekære situasjonen som har oppstått på hans vakt.

Han ble statsminister første gang helt tilbake i 1996 og er den lengst sittende israelske statsministeren noen sinne. Netanyahu har til og med passert den israelske landsfaderen David Ben Gurion i regjeringstid.

Noe av grunnlaget for statsministerens suksess har vært at han har blitt sett på som en garantist for stabilitet, økonomisk vekst og gode internasjonale relasjoner, særlig til USA. Netanyahu, som har bakgrunn som israelsk FN-ambassadør før han gikk inn i politikken, har pleid nære forbindelser til amerikanske presidenter helt siden Bill Clintons tid.

Og hans regjeringstid har vært en gedigen opptur for israelsk økonomi. Landet har etablert seg som en stormakt på innovasjon, spesielt når det gjelder høyteknologi. Tel Aviv har blitt et slags Israels eget Silicon Valley og har tiltrukket seg kapital fra store deler av verden.

Nå står alt dette i fare for å rakne. Utenlandske investorer mener tydeligvis at risikoen er i ferd med å bli for høy, selv når det altså er snakk om risikokapital. Flere store internasjonale selskaper har trukket pengene sine ut. Den israelske valutaen, shekelen, rystes. Det samme gjør børsen i Tel Aviv.

Men det kanskje aller mest alvorlige for Israel er signalene som kommer fra deres viktigste allierte, USA. President Joe Biden har i sine uttalelser minnet Netanyahu om at grunnlaget for det gode forholdet mellom de to landene er deres felles forpliktelse på demokratiske verdier.

Dette oppfattes som en ganske klar amerikansk kritikk av Netanyahus forsøk på å svekke Høyesteretts innflytelse i det israelske samfunnet. Uttalelsen tolkes også som at USA anser at det israelske demokratiet vil være svekket, dersom den omfattende juridiske reformpakken vedtas.

Ansatte ved den israelske ambassaden i Oslo er tatt ut i streik

Det er også slik de hundretusenvis av demonstrantene som de siste dagene har fylt Israel gater oppfatter det. Brede lag av det israelske folk, både fra høyre- og venstresiden i politikken, føler at det israelske demokratiet er i fare og at det er deres plikt å forsvare prinsippene som den jødiske staten er bygget på. Det er derfor de går ut og demonstrerer i et antall Israel aldri har sett maken til.

Det er særlig ytre høyre og ultraortodokse partier som har ivret for å begrense det israelske rettsvesenets innflytelse. Og det var til disse miljøene Netanyahu i fjor måtte gå for å skaffe det flertallet han trengte for å bli statsminister igjen. Den sittende regjeringen er den mest høyreorienterte og mest ultraortodoks pregede av alle de regjeringskoalisjonene Netanyahu har ledet i de snart tre tiårene han har vært en definerende kraft i Israels politikk.

Det kan vise seg å ha vært et historisk feilsteg.

For uansett hvordan det nå på kort sikt går både med den juridiske reformen og med regjeringen, så er det en ting som er sikkert. Netanyahus rykte som en trygg, erfaren statsmann fått seg et solid skudd for baugen. Bildene av kaos, uro og sammenbrudd vil ikke forsvinne verken fra israelernes netthinner eller fra landets kollektive bevissthet med det første.

Hans ettermæle er alvorlig svekket uansett hvor lenge han skulle bli sittende som statsminister.

Og det er ikke sikkert blir så lenge.