Dette kan Trump-seieren bety for abort, Israel og en urolig verden

Næringsdrivende her i Washington DC har de siste dagene barrikadert butikkvinduene sine med sponplater og planker. USAs hovedstad har stålsatt seg for politisk vold når valgresultatet ble kjent.

Størst har nok frykten vært for hva som kunne skje dersom Kamala Harris hadde vunnet. Minnet om Trump-støttespillernes storming av Kongressen 6. januar 2021 er naturlig nok levende i denne byen.

Men det aller største marerittet var et uklart resultat. En situasjon med omtellinger og et juridisk sjøslag om valgresultatet hadde bokstavelig talt vært livsfarlig i den svært polariserte atmosfæren som råder her i USA nå.

Slik gikk det altså ikke. Donald Trump hadde allerede fra opptellingen startet et lite overtak. Og utover kvelden vippet den ene vippestaten etter den andre i eks-presidentens favør.

Til slutt ble det en meget overbevisende seier for mannen som aldri har slutten å insistere på å gjøre Amerika storartet igjen.

Hvordan vil fire nye år med Donald Trump bli? Her er noen viktige områder som Trump-seieren kommer til å påvirke.

Mange ekspertstemmer, ikke minst i Norge, spådde at abortsaken ville komme til å skade Trumps muligheter til å bli president igjen.

Som kjent utnevnte Trump tre konservative høyesterettsdommere i løpet av sin første presidentperiode. Det førte til at abort-dommen Roe versus Wade fra 1973 ble opphevet av det nye konservative flertallet i domstolen.

Dermed ble fri abort som nasjonal, høyesterettsbestemt rettighet opphevet i USA. Det ble opp til den enkelte delstat å vedta egen abortlovgivning. Det har de også gjort med stor variasjon fra strenge livsvernlover i enkelte stater til svært liberal lovgivning i andre.

Nå vet vi at abortspørsmålet ikke ble det problemet enkelte mente det ville bli. Det er det flere grunner til.

For det første er kampen for liberal abortlovgivning tydeligvis ikke en så dominerende sak som mange vil ha det til. Og dessuten må det nevnes at Trump selv har beveget seg i liberal retning i dette spørsmålet. Blant annet har han forsikret at han ikke kommer til å gå inn for en restriktiv nasjonal abortlov.

Dermed ser det ut til at det blir et slags status quo i denne saken, der det fortsatt blir opp til den enkelte delstat å bestemme hvor mye rettsvern ufødt liv skal få.

Demokratene har ønsket å innføre liberal abortlovgivning på føderalt nivå, men med republikansk majoritet i Senatet blir ikke det mulig. I skrivende stund er det fortsatt uklart hvem som til slutt vinner Representantenes Hus, men med flertall i Senatet kan liberalisering av abortlovgivningen uansett blokkeres.

Når det gjelder Høyesterettsdommere, vil Trump nå få muligheten til å opprettholde det konservative flertallet. De eldste Clearance Thomas (76) og Samuel Alito (74) kan måtte skiftes ut i løpet av de neste fire årene, og en president Harris ville garantert ha benyttet muligheten til å bytte disse to konservative høyesterettsdommerne med liberale kandidater.

Den eksplosive situasjonen i Midtøsten vil måtte håndteres av Donald Trump fra det øyeblikket han taes i ed som USAs 47. president.

Også den avtroppende Biden-administrasjonen har vært Israel-vennlig. Mange er kanskje ikke kjent med hvor sterke, personlige og langvarige båndene mellom president Joe Biden og Israels statsminister Benjamin Netanyahu er.

Det forholdet er faktisk så nært at det kan skape litt friksjon mellom Netanyahu og Trump. Sistnevnte skal angivelig ha vært svært opprørt over at Netanyahu var den første internasjonale statslederen til å gratulere Biden med valgseieren i 2020. Det nederlaget har jo Trump aldri akseptert.

På dette området vil det uansett bli klare forskjeller mellom avgående og påtroppende president. Klarest kommer dette kanskje til uttrykk i retorikken overfor Iran.

Joe Biden advarte Netanyahu mot å angripe ayatolla-regimet atomprogram som et svar på det rakettregnet Iran sendte mot Israel for en måned siden. Den gangen var Trumps respons en offentlig uttalelse om at det jo akkurat var dette kjernefysiske programmet man burde angripe.

Et USA med Trump i førersetet vil mest sannsynlig gi Israel friere hender når det gjelder å ta et militært oppgjør med Iran.

En fredsavtale mellom Israel og Saudi-Arabia kan også på sikt bli mer sannsynlig. De såkalte Abraham-avtalene mellom arabiske land og Israel ble fremforhandlet under Trumps forrige presidentperiode og fremstod som noe av et utenrikspolitisk prestisjeprosjekt for ham.

En usikkerhetsfaktor i forholdet mellom Israel og USA vil være hva som skjer med Netanyahu og hvor lenge han vil klare å holde seg ved makten. Uroen rundt ham har vært stor i lang tid og har bare vokst etter at han gav forsvarsminister Yoav Gallant sparken tidligere i uken.

Den største bekymringen mange, meg selv inkludert, har knyttet til et Trump-comeback i Det hvite hus, gjelder hvordan han vil håndtere den ekstremt krevende sikkerhetspolitiske situasjonen.

Trump har sagt at han skal få slutt på Ukraina-krigen på en dag.

Hvis han mener alvor, betyr det at han sannsynligvis må tvinge Ukraina til å avgi landområder til Russland i bytte mot en fredsavtale.

Hvis det skjer, har vi fått en situasjon der det å angripe et naboland, vil ha vist seg å lønne seg. Man kan rett og slett sikre seg deler av naboens territorium ved å starte en blodig angrepskrig.

Hvem blir da det neste landet som trues av Russland? Georgia, Moldova eller kanskje et av de baltiske landene som faktisk er medlemmer av Nato?

Trumps uttalelser om forsvarsalliansen vår er nemlig heller ikke akkurat tillitsvekkende. For et lite land som Norge med en aggressiv stormakt som nærmeste nabo, er det helt avgjørende å kunne stole på de sikkerhetsgarantiene vi har fått.

Men nå har altså det amerikanske demokratiet talt.

Velgerne i USA har tatt en avgjørelse for sin egen del hvem som skal bli deres president. Og på vegne av oss alle har de bestemt hvem som skal være den frie verdens leder, øverstkommanderende for klodens største militærmakt og verdens mektigste mann.

Den mannen er Donald Trump.