Debatt
Dialog er bra, men mangfoldet i Skole-Norge er fremdeles under press
Nordland KrF ser med bekymring på at forslaget om kutt i tildelingen til kombinerte privatskoler fortsatt står ved lag, etter at statsråd Nordtun onsdag inviterte friskolene til dialog.
Regjeringen vil ikke betale mer for de første elevene på både barne- og på ungdomstrinnet ved mindre skoler, og påstår fremdeles at dette er en dobbeltbetaling som gjør at private skoler får mer enn offentlige. Det er ikke riktig, og jeg vil løfte fram St. Eystein skole i Bodø som eksempel for å forklare hvorfor KrF går imot regjeringens standpunkt.
Annonse
Skolen får i dag mer for de 42 første elevene på hvert av trinnene for å kunne etablere klasser, skaffe riktig kompetanse og læremidler. Satsen er basert på 85 prosent av det den kommunale skolen i Bodø i gjennomsnitt bruker på drift per elev, altså 15 prosent mindre enn det elevene i den offentlige skolen blir subsidiert med i byen.
For elev nummer 43 og oppover blir det utbetalt en mindre sats fordi man regner med stordriftsfordeler. Denne ordningen har vært robust og tjent skolene godt selv om man da kun har et kapitaltilskudd på hundre tusen kroner i året til bygg og eiendom, mens de offentlige skolenes bygg og eiendom fullfinansieres av det offentlige.
Det ligger altså inne skjevheter allerede i forhold til antall kroner en elev i privatskolen genererer av tilskudd sammenlignet med elever i den offentlige skole. 15 prosent for drift og betydelige forskjeller knyttet til bygg og eiendom.
Når regjeringen nå vil endre ordningen slik at smådriftstilskuddet for elevtall under 42 gjelder hele skolen og ikke barne- og ungdomsskoletrinnene for seg, blir elevene i kombinerte skoler tilgodesett med mindre enn tidligere og forskjellene mellom disse og elever i offentlig skole øker.
Ja, barne- og ungdomstrinnet benytter kanskje samme ventilasjonssystem og vannrør, men lærerne har forskjellig kompetanse og det hjelper lite å ha mange andreklassinger når ungdomsskolen skal etableres. Da må nye ansatte, nye læremidler, nye pulter og nye elever på plass tilsvarende når en helt ny skole etableres.
Det er verdt å merke seg at det er kun når de største offentlige skolene sammenlignes med de minste private, at forskjellen i inntekter går i privatskolenes favør. For, ja, det koster mer å drive en liten skole. Og de fleste private skolene, som St. Eystein i Bodø med sine 82 elever, er små skoler som gjør en stor forskjell i sine lokalsamfunn.
Og her er vi ved poenget. Disse skolene sikrer et mangfoldig skoletilbud i Norge. De bidrar til at elever som ikke klarer å tilpasse seg på en stor skole i byen, har et alternativ. De gjør at skolevegrere inviteres inn på et nytt rektorkontor og blir tilbudt en ny start.
Skoler som Montessori-skolen på Neverdal i Meløy hvor den offentlige skolen ble nedlagt og en ny privat ble etablert av lokale ildsjeler, bidrar også til å gi liv til og bygge små lokalsamfunn landet over. Disse skolene trenger vi! De ivaretar et mangfold som tar høyde for at familier og barn er forskjellige og derfor trenger ulike skoletilbud.
Annonse
For St. Eystein skole i Bodø innebærer forslaget som nå ligger inne i statsbudsjettet knyttet til smådriftstilskudd for kombinerte friskoler, et kutt på 1,6 millioner i 2025. Det vil hindre utviklingsplanene ved skolen og enten kreve kutt eller betydeligere høyere foreldrebetaling. De siste ukene har vi hørt mange lignende historier fra hele landet.
Om regjeringen virkelig mener alvor med at skolene skal behandles rettferdig, må skjevfordelingen mellom elever i det offentlige og det private sees nærmere på, snarere enn at de private skolene skal vingeklippes. Derfor er signalet som nå kom om dialog etter lang tids protester fra friskole-Norge, så viktig.
Disse skolene gjør en viktig jobb for våre barn, familier og lokalsamfunn. En rettferdig utvikling ville, tvert imot det som nå ligger inne i statsbudsjettet, vært at norske elever får like mange kroner til skole, inkludert midlene som går til bygg og eiendom, uavhengig av hvilken de velger.
