Digital døråpner til virkelige vennskap

Ibelin er både hjerteskjærende og vakker, og utfordrer tanker om mening, samhold og hva som er et godt liv. Ved å blande det dokumentariske med spillanimasjoner fra World of Warcraft, gir regissør Benjamin Ree (Magnus, 2016, Kunstneren og tyven, 2020) et unikt innblikk i den gripende livshistorien til Ap-nestoren Reiulf Steens barnebarn. Allerede før norgespremieren 8. mars er Ibelin etablert som en av årets store norske filmer, med prisdryss på Sundance filmfestival og festivalene i Tromsø og Göteborg, samt avtale med Netflix.

Den gode vennen

Takket være Vicky Schauberts høyt profilerte NRK-artikkel om Mats i 2019, og Robert Steens bok om sønnen året etter, er svært mange for lengst berørt av den sterke historien om gutten som led av den uhelbredelige muskelsykdommen Duchennes og døde i 2014, bare 25 år gammel.

Til familiens gledessjokk, viste det seg at Mads etterlot seg et stort tomrom i manges liv, også utenfor Norges grenser. De trodde han var ensom, men som avataren Ibelin hadde han fått gode venner i World of Warcraft-guildet Starlight. Noen av dem kom også i begravelsen. De hadde aldri sett Mats, men de kjente ham som en nær venn. I spillverdenen hadde de utviklet dype vennskap, og etter Mats sin død fikk familien gradvis innsikt i «hvilket liv Mats faktisk hadde levd. Med ekte venner, kjærester, folk som brydde seg så mye», slik faren uttrykker det.

Det «vanlige» livet

Gjennom bruk av familiens videoopptak, lar regissøren oss møte Mats gjennom deres øyne, fra en bekymringsløs spedbarnstid etterfulgt av ustødige bein, til rullestolen ble redningen og stadig flere muskler måtte gi tapt for sykdommen.

I filmens nære, åpenhjertige intervjuer med foreldrene og søsteren, kommer vi tett på deres smerte, tanker og følelser, også i møte med Mats sin gradvise tilbaketrekning fra familien og tiltrekning av spillverdenen. Samtidig får vi del i Mats sine ærlige refleksjoner over dype spørsmål, samt innblikk i et spekter av følelser og opplevelser via utdrag fra hans blogg Musings of Life.

Det digitale livet

– Alle vil flykte fra hverdagen til tider, og vi finner våre egne fluktruter. Min er dataspill, skriver Mats i bloggen, og omtaler skjermen som inngangsporten til alt han drømmer om. I World of Warcraft opplevde han seg normal, med en frisk kropp som lot ham kjenne frihetsfølelsen ved lange løpeturer. Ingen kunne se Mats sin egentlige kropp, «men de fikk se hjertet og sjelen» skriver han. Og det er nettopp som avataren Lord Ibelin Redmoore at filmen lar oss bli best kjent med Mats, hvem han er, hans holdninger, tanker og følelser. Omsorgen han viste vennene i spilluniverset, de ærlige, tidvis krevende samtalene de hadde, konflikter som oppsto, samholdet og kjærligheten han erfarte.

Det helhetlige livet

Noe av det unike ved filmen er hvordan World of Warcraft-avatarene knyttes til virkelige mennesker med ekte liv og problemer. I intervju med flere fra Starlight-guildet hører vi hvordan Mats som avataren Ibelin var til stor hjelp for dem i krevende utfordringer de opplevde i sitt «egentlige» liv.

Slik blir vi obs på broen med «toveistrafikk» mellom det som skjer i den digitale verdenen og det som skjer i den virkelige verdenen. Et nyttig apropos i en tid med mye diskusjon rundt de unges dataspilling.

Så er det sårt at Mats ikke fikk mot til å være med i live-chatten eller på helgetur med Starlight-vennene. Men det ekte vennskapet var der, i koblingen mellom det digitale og det virkelige.

Vennskapet – som C.S. Lewis ser som en av fire former for kjærlighet og omtaler som en dyd, i tråd med antikkens kristne tenkere. Og dydene handler om å leve «det gode liv» slik det var tenkt fra Guds side. Vennskapet hører altså med her, til det som gjør mennesket lykkelig og gir livet mening. Det var dette Mats «Ibelin» erfarte.

Mats – som var redd for å dø uten å ha betydd noe for noen, fikk som avataren Ibelin høre av en annen karakter i spilluniverset hvor mye samtalene med ham hadde betydd. «This makes me feel nice inside», svarer Ibelin da. Eller rettere sagt: Mats «Ibelin» Steen. Lar vi oss både berøre og utfordre?

De greske gudene er svaret når Aurora Aksnes vil formidle trøst og håp