Diplomatiet vant frem i ImF

Lørdag var 120 delegater samlet til ekstraordinær generalforsamling i Indremisjonsforbundet. «Jeg må være den første til å beklage», sa styreleder Gabriel Pollestad innledningsvis.

Han beklaget hvis noen hadde opplevd at det han sa om økonomi på forrige generalforsamling ikke hadde tatt realitetene på tilstrekkelig alvor. Og virkeligheten Pollestad beskrev er alvorlig nok.

ImF-styret måtte gå med på kompromiss: – Dette er oss på vårt beste

Doble rentekostnader

Når man sitter med en gjeldsbelastning på 50 millioner og rentekostnadene dobles, slik Pollestad beskrev det, da gir det merkbare utslag. Man trenger ikke være økonom for å kunne dele ImF-formannens analyse av det.

Delegatene fikk også høre om hvordan både pandemiens reiserestriksjoner og myndighetenes krav om 100 internatplasser fra dag én påvirket både byggeprosessen og det kostnadsbildet man opererte med da skolen var i planleggingsfasen. Uten at dette tok bort behovet for styrets beklagelse.

Etter krav fra revisor måtte ImF få foretatt en verdivurdering av bygningsmassen på Sjøholt. Den ble satt til 60 millioner. Total byggekostnad var 104 millioner.

Dermed er det et stort avvik mellom de eiendelene man eventuelt kan selge og de kostnadene man har pådratt seg. Samtidig er det på det rene at skolens drift går sin gang fra dag til dag, til glede for mange.

Hallaråker og Sørfonn

I sakspapirene stod det at «Det er fra styrets side ikke lagt opp til en behandling av selve opprettelsen av Sjøholt Folkehøyskole, ei heller drøftelser vedrørende videre drift av skolen.»

Da debatten startet, ble det raskt klart at det var selve skolens berettigelse som engasjerte flest. Vi fikk høre skildringer av sterke møter med elevene, og om hva dette året kan bety for deres videre livsreise.

Formann Pollestad sa i innledningen at «vi har et skoleanlegg som vi burde tiltale på en annen måte enn vi gjør». Det var neppe noen i salen som ikke forstod dette som en kommentar til uttalelsene fra tidligere generalsekretær Karl Johan Hallaråker og tidligere styreleder Ingebrigt Sørfonn.

Torunn Tvedt fra Betania Indremisjon i Haugesund var en av få kvinner som ba om ordet i debattene. Hun omtalte det som en uting at enkeltpersoner hadde gått hardt ut i media før generalforsamlingen hadde behandlet de aktuelle sakene, og omtalte Sjøholt som et «trosprosjekt helt fra begynnelsen». Hun beskrev det som et «fantastisk løft» at Indremisjonsforbundet kan beholde skolen.

Knut Magne Aas fra Nordmøre Indremisjon sa at «denne skolen løfter ImF sitt renomme for hvert unge menneske som vi klarer å møte». Han viste til at det bak hver elev står noen som ser at indremisjonen har gjort noe for jenten eller gutten deres.

Tilleggsforslag

Gunnar Ferstad har lang fartstid i Indremisjonsforbundet. Etter at han flyttet fra Sunnmøre til Bergen for 20 år siden har han vært forsamlingsleder i Bergens Indremisjon og rektor på Bildøy Bibelskole. Nå er han pastor i ImF Straume, som med rundt 200 gjennomsnittlig oppmøtte på en vanlig søndag er en av de største forsamlingene i forbundet.

Han kom med et tilleggsforslag til generalforsamlingens første sak. Både det opprinnelige forslaget og Ferstads tillegg ble enstemmig vedtatt.

Da han hadde ordet, forklarte Ferstad at han gjerne ville gjøre det lettere for Lars Johan Klokk og Ruben Lie Monsen, henholdsvis rektor og assisterende rektor ved Sjøholt Folkehøgskole, å stå opp i morgen.

Teksten som ble vedtatt lød slik: «GF vil i tillegg uttrykke takknemlighet til ansatte og ledelse ved skolen som hver dag legger ned en stor innsats for å gi unge framtid og håp.»

Spørsmål til styret

Etter lunsj skulle generalforsamlingen behandle saken om den økonomiske situasjonen i Indremisjonsforbundet. Opprettelsen av Sjøholt er en viktig del av grunnlaget også her, men saken handler om mer enn det.

Denne delen av generalforsamlingen forløp annerledes enn den første. En håndfull delegater fra Bergens Indremisjon, anført av Jon-Osvald Harila, stilte flere spørsmål til ImF-styret.

Harila er statsautorisert revisor og til daglig partner i selskapet Deloitte som leverer tjenester innen blant annet revisjon. Han stilte flere spørsmål til budsjett og regnskap, mens blant andre tidligere NLA-rektor Njål Skrunes spurte om det kunne være misjonsstrategisk klokt å selge Betania bedehus på Laksevåg i Bergen.

På et tidspunkt sa formann Pollestad at styret ville måtte ta konsekvensen av det hvis de ikke hadde forsamlingens tillit. Så langt kom det imidlertid aldri.

Mer tid

Det var mange engasjerte innlegg i debatten, og etter forslag fra kretsleder Johan Halsne i Sunnmøre Indremisjon vedtok generalforsamlingen å sette av mer tid til forhandlinger i neste generalforsamling. Etter siste pause var det knyttet spenning til hvordan det videre forløpet ville være.

Det hadde som nevnt kommet frem flere kritiske spørsmål, og også flere forslag, fra Bergens Indremisjon. Det hadde også kommet frem støtteerklæringer til styret fra flere hold. De siste så ut til å representere et klart flertall i forsamlingen.

Gabriel Pollestad fortalte så at både ImF-styret og Bergens Indremisjon hadde blitt enige om å frafalle sine respektive forslag. Noen hadde snakket sammen.

I stedet gikk de inn for en tekst der det heter at «Generalforsamlinga ber ImF-styret arbiede tett med kretsene for å innhende råd øfr tiltak iverksettes.»

Det er fortsatt sånn at ImF må selge unna eiendom for å kunne betale 15 millioner kroner til banken innen 1. juli, med mindre andre finansieringsmuligheter dukker opp.

Bergens Indremisjon

Nevnte Gunnar Ferstad fikk ordet som en av de siste. Han foreslo at Bergens Indremisjon kjøper Betania bedehus. På den måten oppnår man både at ImF blir tilført midler og at Bergens Indremisjon overta eierskapet til et arbeid som flere av delegatene derfra snakket varmt om i debatten. Det var naturlig nok ikke mulig å ta stilling til dette forslaget over bordet.

I stedet for en splittende avstemning endte generalforsamlingen opp med et enstemmig vedtak. Det tjener nok alle parter på, for Indremisjonsforbundet har behov for å kunne konsentrere energien om å utføre misjonsoppdraget.

En rørt Gabriel Pollestad kunne til slutt fremme et dyptfølt ønske: «Tenk om flere kom til tro», og at det kunne komme flere slike rapporter i 2024. Det var en egnet måte å avslutte den ekstraordinære generalforsamlingen på.