Kommentar
Disse OL-utøverne imponerer meg
Blant de mange tusen idrettsutøverne som deltar under OL i Paris, finner vi også mange kristne. Mange av dem er modige.
Så langt har vi i Dagen skrevet en del om hvorvidt åpningsseremonien på OLs første dag var blasfemisk – eller i det minste fremsto som et oppgjør med tradisjonelle kristne verdier. Og det er et tema som absolutt er relevant.
Men heldigvis kan mye mer sies om kristentroens plass under OL. Og noen av de som virkelig lar sitt lys skinne, er rugbyspillerne fra Fiji.
Først og fremst ved å synge.
Lovsang på deltakerhotellet
Fiji er en liten øyrepublikk i Stillehavet. Til sammen bor det under en million mennesker på øyene. Men over 25 prosent av befolkningen regnes som evangeliske kristne. Realiteten preger ikke minst landets Rugby-lag som er blitt verdenskjent for å synge vakre lovsanger sammen.
Ja, de synger før og etter hver eneste kamp.
Så også i år. Australske Tilly Kearns, som konkurrerer i vannpolo, har allerede delt på Instagram en video av lagets sang fra deltakerlandsbyen, blant annet med teksten: «Fortsatt ikke lei av dette».
Det vakte stor oppsikt at laget, etter å ha vunnet OL-gull i 2020, brøt ut i lovsang på stadionet. Sangteksten var hentet fra Åpenbaringen 12,11:
«De har seiret over ham ved Lammets blod og ved det ordet de vitnet».
I år ble det sølv på laget.
– Gud sørger for oss
Det er, som ventet, mange enkeltpersoner under OL som ønsker å vitne om deres tro på Jesus. Men noe av det mest fascinerende ved utøverne fra Fijiøyene er at de har maktet å skape et kristent fellesskap – som gjør en forskjell.
«Vi har ikke de økonomiske mulighetene som mange av de store lagene har. Men vi vet at det finnes en Gud som vi tjener, og han sørger for oss og er der for oss».
Det sa kapteinen Akapusi Qera tilbake i 2015 – før laget i 2016 overrasket alle med å vinne landets første gullmedalje i et OL.
Nyfrelst og frimodig
Den engelske svømmeren Adam Peaty er en av dem som ikke kan annet enn å vitne om Jesus når han inntar arenaen. Han har nemlig tatovert et stort kors på magen – samt teksten «Inn i lyset».
Under årets olympiske leker fikk verdensrekordholderen Peaty – som ble en kristen i 2022 etter å ha slitt med depresjon og alkoholisme – sølv etter å ha mistet gullmedaljen med to hundredeler. Da gråt han, men forklarte at det var gledestårer.
«Jeg gråter ikke fordi jeg ble nummer to, men jeg gråter fordi det kostet så mye å komme hit. Jeg er en veldig religiøs mann, og jeg ba til Gud om å vise hjertet mitt, og dette er hjertet mitt. Jeg kunne ikke gjort mer».
Kristne venninner i bronsefinale
En annen sterk historie fra årets OL handler om brasilianske Larissa Pimenta og italienske Odette Giuffrida. De møttes til bronsefinale allerede på OLs tredje dag, 28. juli. Det må ha vært et helt spesielt møte.
For Giuffrida var blitt kristen gjennom vitnesbyrdet som Pimenta ga under et besøk i Brasil.
Siden har de to kvinnene stått hverandre nær.
Noen dager før OL startet, snakket de om hvordan de best kunne ære Gud gjennom konkurransen.
Selve kampen endte med seier til Pimenta. Etter seieren lå hun på bakken – rørt og glad. Da kom den tapende venninnen med en klem og sa: «Kom deg opp og gi ham ære. Gi Gud ære».
Ikke selvsentrert
Mange idrettsutøvere kan fortelle at kampen for å bli best lett fører til et selvsentrert liv. Alt handler om å lete etter detaljer slik at jeg kan prestere enda litt bedre.
Slik sett er det inspirerende å høre hvor opptatt Pimenta og Giuffrida var av å bruke mulighetene OL gir for å ære Gud.
Selv de av oss som er langt unna å være deltakere i OL har noe å lære av akkurat det.