Debatt
Distriktsbedriftene trenger folk – da må det politikk til
Høyre, KrF og Frp fornekter seg ikke å svartmale situasjonen i norsk økonomi til tross for rekordlav arbeidsledighet, den sterkeste investeringsveksten på 15 år og at arbeidsstyrken vår vokser.
Sist ut er Olaug Bollestad som 8. august i Nationen skriver at regjeringspartiene «stikker kjepper i hjulene på sysselsetting og investeringer». Bollestad ser ikke ut til å ha sett på sysselsettingstallene eller investeringstallene i Norge før hun gikk så hardt ut.
Annonse
NAV melder 11. august at flere og flere kommer seg i jobb og at utenforskapstallene har krympet betydelig de siste årene. Høy etterspørsel etter arbeidskraft pekes på som en viktig faktor for de gode tallene.
Næringslivet i distriktene våre trenger flere arbeidsfolk for å utvikle seg. Da trenger vi en bred distriktspolitikk som øker attraktiviteten til distriktene.
Derfor har regjeringa gått inn for gratis ferjer til og fra øysamfunn uten bro og halvering av prisene på øvrige ferjesamband fra når Erna Solberg styrte, halvering av maksprisen på flyruter i distriktene fra april av og styrket økonomien til alle landets kommuner med en gang vi kom i regjering.
Høyre, Frp og KrF har til felles at de ikke har en politikk for å øke attraktiviteten til norske distrikt. Høyre går heller inn for å reversere våre tiltak med gratis ferjer, oppretting av bygdevekstavtaler og kuttene våre i drivstoffavgiftene for å kompensere for økt CO₂-avgift.
I tillegg til at vi fører politikk for å gi norske distrikt befolkningsvekst så fører vi og en næringspolitikk som er viktig for distriktsnæringslivet.
Vi holder selskapsskatten på et internasjonalt konkurransedyktig nivå med en sats på 22 prosent. En sats Erna Solberg i sin nylige bokutgivelse vedgår at hun vil vurdere å øke. Et konkurransedyktig nivå på selskapsskatten er enormt viktig for å trekke investeringer til norske distrikt.
I 2023 bruker vi over 18 milliarder kroner på differensiert arbeidsgiveravgift – som gir lavere arbeidsgiveravgift til virksomheter i norske distrikt. Trygve Slagsvold Vedum fikk i januar 2023 på plass en løsning for videre differensiert arbeidsgiveravgift etter å ha tatt kampen for ordningen i Brussel.
Fra nyttår av fikk vi fjernet grunnavgifta på mineralolje. En avgift som økte under forrige regjering, fikk vi kuttet i et budsjettforlik med SV. Fjerningen gjorde at entreprenører og bønder fikk et avgiftskutt på 50 øre per liter anleggsdiesel, og gjør at vi nå har et lavere avgiftsnivå på anleggsdiesel enn Sverige.
Annonse
Så har Senterpartiets landsmøte vedtatt at vi vil jobbe for at det samlede skattenivået for norsk næringsliv skal ned. Særlig vil vi ta vare på og utvikle det norske eierskapet.
For å ta vare på det norske eierskapet innrettet vi grunnrenteskatten på havbruk med et bunnfradrag som skjermer mange av de lokalt eide oppdrettsselskapene, og gjør at de store utenlandskeide selskapene må betale den aller største delen av overskuddsskatten. Derfor reduserte vi formuesskatten på gamle laksekonsesjoner. Derfor vil vi også øke bunnfradraget i formuesskatten og redusere formuesgrunnlaget for driftsmidler.
Høyre, Frp og Krfs svartmaling av næringslivet er det ikke grunnlag for. Men det kreves en solid jobb for folk og næringsliv i norske distrikt. Den jobben tar vi.
