Leder
Dnks farvel til kristen sex-etikk fører til konservativ samling
Formidling av tradisjonelle kristne perspektiv på kjønn og seksualitet har blitt ein kamp på to frontar. Kan dette bidra til å styrkja samhaldet mellom konservative?
Sist veke vart eit innlegg publisert mellom anna her i avisa med heile 15 underskrivarar som alle er leiarar og sentrale aktørar i Kristen-Noreg.
Innlegget var eit svar på den sterke kritikken av den nye ressursen «Identitet og seksualitet», eit undervisningsopplegg som seks ulike organisasjonar står bak, og som har blitt lansert heilt nyleg.
Her er det for det første på sin plass å gi honnør til dei som står bak sjølve ressursen. «Identitet og seksualitet» er eit konstruktivt handslag til landets ungdomsleiarar og andre som treng substansiell, bibelbasert materiell til hjelp i arbeidet med å møta unge med bibelske perspektiv på eit viktig, men også sårbart felt.
Arbeidet dei seks organisasjonane har lagt ned vil etter alle solemerke vera til glede og nytte, særleg for dei mange som er involvert i kristent ungdomsarbeid rundt i landet.
Er det eit felt der det kan vera krevjande å vera motkulturell, er det nettopp på området seksualitet. På den eine sida, ser unge ut til nettopp å trenga meir hjelp til gode grenser. På den andre sida er vi alle djupt prega av ein individualistisk mentalitet, der ingen skal fortelja nokon korleis dei skal leva.
Det seier seg sjølv at dette er eit utfordrande landskap å navigera i. Kristenleiarane som no møter kritikk for initiativet knytt til ressursen, veit også at dette blir ein kamp på to frontar.
Ein ting er at bibelske perspektiv, som ekteskap som ei livslang pakt mellom mann og kvinne, synet på homofilt samliv og to kjønn skil seg skarpt frå sekulære ideal om det autonome individet som er herre i eige liv.
Ein annan ting er det at andre kristne leiarar sporenstreks ser det naudsynt å rykka ut med sterk kritikk av ressursen. Det siste er ikkje overraskande for den som kjenner litt til det norske kyrkjelandskapet.
Det er like fullt skuffande at sentrale aktørar i Den norske kyrkja ikkje maktar å løfta blikket og leva opp til si stadige eigenærklæring om å vera raus og inkluderande.
Særleg med tanke på at den nye ressursen gir praktisk hjelp til alle som ønskjer å uttrykka det eine av to offisielle syn som Dnk har når det gjeld ekteskap.
I staden for å tenkja på denne ressursen som eit verdifullt tilskot til mangfaldet som Dnk har lagt opp til med det som blir kalla «to syn» i ekteskapet, er til dømes Oslo-biskop Kari Veiteberg raskt ute med sterke ord om at dette materiellet er «farleg». Ho fastslår også at ho ikkje kan tilrå at det vert nytta i Dnk-samanheng.
Det er verdt å minna om at ressursbanken på Dnk sine nettsider har rom for ressursar utarbeidd av Skeiv ungdom, som kjent heilt utan tilknyting til ei kristen forståing av seksualitet. Eitt døme er aktivitetsheftet «Riv gjerda», utarbeidd «for å utfordre og bryte med normer».
I ein slik mangslungen ressursbank verkar det mildt sagt underleg å ikkje kunna gje rom for nytt materiell som står fram grundig, variert og ikkje minst tett knytt opp mot Bibelens lære.
Når samtidig Dnk sine ressurssider synest vidopne for tankar som står det bibelske universet fjernt, og såkalla «normkritikk» ikkje vert problematisert, festar det seg eit inntrykk av at Dnk har blitt framandgjort for klassisk kristen etikk i ekspressfart.
Det festar seg eit inntrykk av at Den norske kyrkja har blitt framandgjort for klassisk kristen etikk i ekspressfart.
Det lovnadsrike ved denne situasjonen, er likevel at kristenleiarar no står saman om å svara Veiteberg, Skeivt kristent nettverk og andre kritikarar. Svaret dei gir, ber bod om ny energi og samling i den delen av Kristen-Noreg som målber klassisk bibelfundert etikk.
Deira offensive motspørsmål «Er klassisk kristen etikk farleg?» er både forfriskande og klårar lufta i eit landskap der skodda fort blir tjukk.
I staden for ulne vendingar, teiknar kristenleiarane opp eit velartikulert og godt fundert bilete av eigen posisjon. Dette hjelper alle til å sjå kor store skilnader som eigentleg er på dette området i det norske kyrkjelandskapet. Det er ikkje polarisering å klargjera eigen ståstad.
Innlegget inneheld dessutan eit anna, svært tankevekkjande poeng. Nemleg at Veiteberg og andre som kritiserer denne ressursen, ikkje uttrykkjer nokon kritiske innvendingar mot det synet på sex som dominerer i samfunnet vårt.
«Det gjør at de egentlig bare speiler det som er samfunnets rådende seksualmoral», påpeikar underskrivarane, som dermed berre kan konstatera det opplagde: Det er behov for at nokon tek arbeidet med å gje unge eit bibelsk forankra alternativ.