Stort sett bare pinsevenner som uttaler seg slik om katolikker

I Dagen 8.4. står det å lese: Norske pinsevenner evangeliserer blant katolikkar: – Dei er ikkje kristne.

Artikkelen handlet om to familier som har fått kall til å dra til henholdsvis Polen og Frankrike for å evangelisere og slår fast at pariserne «…. ikkje er kristne». Aasen poengterer, at «det nesten ikkje finst likskap» mellom katolisisme og evangelisk kristendom.

Vi bygger så vidt meg bekjent vår tro på én felles bekjennelse, eller rettere sagt to. Men det skjønte jeg først etter at jeg kom i kontakt med andre kristne kirker, menigheter og trossamfunn utenfor pinsevekkelsen!

I pinsevekkelsen hører jeg knapt et Fader Vår bli bedt som fast bønn.

At mange i Norge tror at Europa er et kristent kontinent, er jeg ikke sikker på. Frankrike er det mest sekulære land i Europa, med totalforbud mot kristen symbolikk og sekterisme.

Mange kristne afrikanere og muslimske innvandrere har kommet til Skandinavia, blitt nokså skremt og forundret over å være i et «kristent» land og skrevet hjem: De er ikke kristne – de eier ikke tro.

Dessverre har de rett!

Kanskje til og med i Sandnes og Bergen, hvor de aktuelle misjonærene kommer fra, og hvor kirker og bedehus ligger så tett at man kan gå tørrskodd gjennom byen ved å gå på takene, kunne man trengt en gateevangelist, eller «salmer på pub», for ikke å snakke om i resten av vårt land.

Veien til de mange rom

Jeg skjønner jo det Aasen prøver å si, men er sterkt uenig i ordbruken og dommerrollen man påtar seg.

Det er stort sett bare blant pinsevenner, frie venner og noen få andre venner jeg har hørt så sterke ord om andre og som tror seg å vite, hvem som er kristne og har del i den fulle sannhet!

Det er bare fra min tid, oppvekst, i Pinsebevegelsen jeg har hørt katolikker omtalt med henvisning til Åp 17 og et klart nei til samarbeide med DKK i økumenisk sammenheng.

Jeg kjenner mange katolikker, som jeg personlig, vi som menighet og kirke har hatt stor glede av å dele det kristne fellesskap med (dessverre ikke nattverden).

På hvilket grunnlag, med hvilket belegg og med hvilken rett, kan vi påberope oss å være de som har myndighet til å skille klinten fra hveten? Å være dommere?

Dommen hører så vidt meg bekjent Herren til, jvf. Matt 12,24.

Samler misjonsungdom for å sprenge grenser