Dommen mot Jehovas vitner: Vi bør være stolte av utfallet

Øyvind Håbrekke, bystyrerepresentant for Oslo KrF, skriver i Vårt Land om dommen mot Jehovas vitner i Oslo tingrett 4. mars i år. Trossamfunnet ble fratatt pengestøtten fra staten grunnet en inhuman praksis med hensyn til utestengelse og avvisning av tidligere medlemmer.

Denne praksisen er ikke forenelig med trossamfunnsloven og menneskerettighetene. Håbrekke syns dommen er for hard og mener den kan ramme vårt samfunn som helhet. Vi trenger ulike ideer og praksiser for å opprettholde en sunn dynamikk i samfunnet er hans credo. Ja. Men jeg er uenig med Håbrekke at dommen er for hard. At staten stopper pengeoverføringer til grupperinger som bryter menneskerettighetene syns jeg er riktig og rettferdig.

Opprettholdelse av dysfunksjonelle menigheter med intern skadelig praksis er ikke noe staten bør gi penger til. Disse kan godt få plass innen vårt åpne demokrati og frie samfunn. Men vi trenger ikke belønne dem med penger fra statskassa. Her går selve verdivurderingen. Dommen kan få ringvirkninger. Andre trossamfunn som bryter menneskerettighetene har grunn til å skjelve i buksene.

Håbrekke burde ha satt seg bedre inn i den forvridde forkynnelsen fra Jehovas vitners talerstol. Da hadde han nok heller sett på dommen fra Oslo tingrett som en seier. En seier for enkeltindividet, en seier for tros- og tankefrihet, en seier for mennesket.

Et trossamfunn er i sin fulle rett å spre misantropisk propaganda, men ikke utøve direkte skadelig kontroll på medlemmer og tidligere medlemmer. Vi trenger ikke støtte med penger grupperinger som lokker godtroende mennesker til seg for deretter å utnytte dem.

Jeg er enig med Håbrekke at forbudslinjen ikke er veien å gå. Vi skal ha et åpent og fritt samfunn der alle skal kunne uttale seg. Ytringsfriheten er hellig og må vernes om. Staten har heller ikke fratatt Vakttårnet retten til å forkynne eller praktisere sin tro. Trosfriheten er intakt.

Vitnet mot Jehovas vitner: – Kostet meg mye

I et samfunn med økende polarisering og kulturkollisjoner er det viktig å verne ytringsfriheten, kanskje nettopp når frontene er som størst og barker sammen.

Når det gjelder den ovenstående saken, gjør faktisk staten en riktig vurdering. De gjør oppmerksom på og de griper inn mot en gruppe som krenker sine medlemmer fysisk og psykisk. Vakttårnet på sin side føler seg forfulgt og krenket, nær sagt selvfølgelig. Men slik skal det kunne fungere i et åpent og fritt demokrati.

Staten, den store stygge staten, skal også få si sin mening. Myndighetene skal gripe inn under uakseptable forhold. Nå har Jehovas vitner anket dommen og den går videre til lagmannsretten. Om de taper fortsetter sirkuset videre, høyere opp i rettssystemet. Og kommer de høyt nok har nok Jehova selv et og annet Pauli ord i sakens anledning.

Mener Jehovas vitner gjøres til skyteskive av staten: – I dag er det oss. Neste gang noen andre

Vi bør feire at vi har myndigheter og et rettssystem som undersøker og avslører klanderverdige forhold. I utlandet, ja over hele verden blir denne dommen lagt merke til og flere andre land tar tak i dette.

Rettssaken har skapt en presedens vi bør være stolte av. De to kvinnelige forsvarsadvokatene som talte statens sak gjorde et formidabelt og heltemodig arbeid.

Derfor har Jehovas vitner sendt 400 millioner ut av landet