Debatt
Downs syndrom-dagen: Forakten for de som er annerledes, øker i styrke
«Kvinneperspektivet» får trumfe alle andre hensyn, inkludert nesten en hel samfunnsgruppes rett til å få lov å leve.
21. mars er det igjen Downs syndrom-dagen. På denne dagen oppfordres vi til å ta på oss fargerike og ulike par med sokker. Dette for å symbolisere et mangfoldig og inkluderende samfunn med rom for alle.
I praksis har vi derimot på ingen måte oppført oss som et samfunn hvor «alle skal med», og behandlingen av mennesker med Downs er et av de beste bildene på det. Disse var lenge definert som «aandsvake» og ble fra 1934–1977 utsatt for tvangssterilisering. Dette fordi man ønsket «en øket kontroll av mindreverdige individers forplantning av slekten». De ble plassert i institusjoner og ekskludert fra å delta i samfunnslivet.
Annonse
I dag har vi gjennom Abortloven og fosterdiagnostikk valgt å definere denne gruppen som «uønsket». Åpningen paragraf 2c gir for senabort basert på en egenskap ved fosteret, har medført at ca. 9 av 10 norske kvinner har valgt å ta abort om de får vite at de venter et menneske med Downs.
Ved det vedtatte tilbudet om tidlig ultralyd og NIPT-test (en blodprøve hvor det bl.a. kan oppdages Downs syndrom), er det grunn til å tro at tallene vil kunne bli enda høyere. I Danmark har det vært helt opp i 98 prosent etter det ble innført, og på Island fødes det knapt mennesker med Downs syndrom lenger.
Her er det interessant å merke seg at den nåværende norske regjering snakker om ressursmangel og harde prioriteringer i helsevesenet. Samtidig vil den bruke store summer på å «jakte» etter «uønskede individer» for deretter å legge til rette for å ta livet av dem.
Dette er dem som gjerne ønsker å stå som de sterkeste talspersonene for likestilling og de svakere stilte, samtidig som de jobber aktivt for ordninger som nettopp så til de grader forskjellsbehandler ulike samfunnsgrupper. Ordninger som rammer de aller mest utsatte og forsvarsløse. «Kvinneperspektivet» får trumfe alle andre hensyn, inkludert nesten en hel samfunnsgruppes rett til å få lov å leve.
Alt lukter det av stadig økt statlig kontroll og overvåking.
Det brukes gjerne argumenter som at «kvinnen må sikres et mest mulig informativt valg». Samtidig valgte den nye regjeringen å fjerne tiltaket KrF fikk gjennom om et tilbud om kontaktfamilier for dem som venter barn med Downs. Ingen kan legge til rette for et mer informativt valg enn dem som lever med slike mennesker, og dette skulle nettopp bidra til å gi gravide et mer nyansert bilde. Det er også kommet fram at de aller fleste som har barn med Downs ikke ville vært dem foruten.
Da ordningen ble innført i Danmark gikk også aborttallene for denne gruppen ned. En fjerning av dette tiltaket var et ytterligere ledd i å nekte livsretten for dem som er «annerledes».
Denne forakten for annerledeshet som behandlingen av mennesker med Downs viser, er dessverre noe det kan hevdes bare øker i styrke i dagens samfunn. Her har en sosialistisk regjering vært en sterk pådragsgiver for å jobbe for et likhetssamfunn hvor alle skal marsjere i takt.
Kutt i støtte til friskoler og bibelskoler, ønske om fjerning av kontantstøtten (Sp holder igjen), totalforbud mot konverteringsterapi, stadig økte krav til trossamfunn, avvikling av fritt behandlingsvalg, fjerning av øremerkede midler til en rekke ideelle aktører som bl.a. Evangeliesenteret, Frelsesarmeen og Blåkors, nedleggelse av velfungerende private sykehjem osv. osv.
Annonse
Alt lukter det av stadig økt statlig kontroll og overvåking. Mennesket skal presses inn i et offentlig system fra vugge til grav og her formes i et ateistisk verdensbilde.
Denne tankegangen om å «overlate mennesket til staten» kombinert med tiltak for å gjøre situasjonen stadig vanskeligere for «alt som smaker av kristenmannsblod», passer godt inn i daværende AP nestleder Edvard Bull sine ord i boken «Kommunisme og kristendom»:
«Vi skal gjøre skolen verdslig, likesom sykepleien og begravelsen og ekteskapet og fødselsregistreringen. Vi skal slåss uforsonlig mot den bestående lutherdom som andre fordummende sekter … Barna skal gjøres til sosialister, og det er lærerne som skal gjøre dem til det».
Det kan hevdes at disse ord står seg som godt beskrivende for det ideologiske tankegodset på venstresiden også 100 år senere, og at denne regjeringen med all tydelighet har vist nettopp det. Kampen om å få bort K-en i KRLE faget, avvikling av fritt behandlingsvalg, kjønnsnøytral ekteskapslov (innført av Stoltenberg-regjeringen) fjerning av tokjønnsmodellen, redusert støtte til kristne friskoler og bibelskoler, «verdslige» krav til den religiøse sfære (f.eks. om 40 prosent kvinner og skeiv ideologi som norm), økt uforutsigbarhet for kristne ideelle organisasjoner. Alt passer som hånd i hanske i Edvard Bull sine ord.
21. mars tar vi på oss to ulike sokker for å vise at vi heier på mennesker med Downs syndrom og et samfunn hvor ikke alle skal kommanderes inn på en lang likhetsrekke.
Et viktig middel mot et slikt samfunn er at den nåværende regjering så fort som mulig får sin avlastning, og at KrF fortsatt har en hånd på rattet i en ny borgerlig regjering.
