Debatt
ROCKESOKK: I dag tar vi på oss to ulike sokker for å vise at vi heier på mennesker med Downs syndrom, skriver Kjetil Bregård.
Adobe Stock
Downs syndrom-dagen: Forakten for de som er annerledes, øker i styrke
«Kvinneperspektivet» får trumfe alle andre hensyn, inkludert nesten en hel samfunnsgruppes rett til å få lov å leve.
21. mars er det igjen Downs syndrom-dagen. På denne dagen oppfordres vi til å ta på oss fargerike og ulike par med sokker. Dette for å symbolisere et mangfoldig og inkluderende samfunn med rom for alle.
I praksis har vi derimot på ingen måte oppført oss som et samfunn hvor «alle skal med», og behandlingen av mennesker med Downs er et av de beste bildene på det. Disse var lenge definert som «aandsvake» og ble fra 1934–1977 utsatt for tvangssterilisering. Dette fordi man ønsket «en øket kontroll av mindreverdige individers forplantning av slekten». De ble plassert i institusjoner og ekskludert fra å delta i samfunnslivet.
I dag har vi gjennom Abortloven og fosterdiagnostikk valgt å definere denne gruppen som «uønsket». Åpningen paragraf 2c gir for senabort basert på en egenskap ved fosteret, har medført at ca. 9 av 10 norske kvinner har valgt å ta abort om de får vite at de venter et menneske med Downs.
