Dr. Nitschkes selvmordsmaskin utfordrer dødshjelp-tilhengere

Rett før jul omtalte Dagen og flere norske medier at selvmordsmaskinen «Sarco» var lansert av den australske legen Philip Nitschke – også omtalt som «Dr. Dead».

Den opprinnelige Dr. Dead var en amerikansk lege som på 90-tallet hjalp 130 mennesker til å ta selvmord i USA. Nitschke selv har uttalt at han ikke har noe mot å få samme kallenavn.

Han mener at døden er en menneskerett, og til Daily Mail sa han i 2017 at hans ultimate mål er å hjelpe rasjonelle mennesker over hele verden til å avslutte livet på en fredelig og pålitelig måte når de selv er klar for det. Han har tidligere utviklet en «selvmordspille» med lang holdbarhet som man kan ha i nattbordskuffen.

Dr. Døds selvmordsmaskin klar for utprøving i Europa

Hvordan virker selvmordsmaskinen? Brukeren må først fullføre et spørreskjema på Internett for å demonstrere mental tilregnelighet og få tilgang til en kode som låser opp maskinen.

Deretter kan man legge seg i maskinen og aktivere den ved enten et tastetrykk, stemmeaktivering eller ved å blunke en sekvens med øynene, tiltenkt lamme pasienter. Maskinen vil fylles med flytende nitrogen, og oksygennivået vil raskt synke mot null. Innen fem minutter er man død.

På denne måten vil mennesker kunne ta sitt eget liv uten tilsyn av leger eller utredning på sykehus. Etter personen har utført selvmordet, kan kapselen kobles av og fungere som kiste, mens maskinen vil kunne benyttes på nytt.

Maskinen skal kunne lages av 3D-printere – et bevisst valg fra legen som vil at døden skal være enklest mulig tilgjengelig for den som ønsker den. På denne måten kan den også plasseres på det stedet hvor man ønsker å dø.

Dagen siterer ham fra en reklamefilm: – Det er en flott maskin, og den er svært vakker. Dette er et futuristisk konsept, sier grunnleggeren. Han ønsker helt bevisst å omskrive dødens realitet i termer som å bli transportert til en annen dimensjon eller når hans maskin vil kunne tilby en død som er «fredelig og nærmest euforisk».

Selvmordsmaskinen er nå klar til utprøving i Europa, nærmere bestemt i Sveits hvor dødshjelp allerede er tillatt. Maskinen har vakt stor motstand – også blant dødshjelptilhengere – fordi den gjør døden upersonlig og potensielt fjerner en prøving av kriteriene for å dø.

Dødshjelp sprer seg raskt og påvirker synet på livets slutt

En av dem som påpeker selvmotsigelsen i dette, er biskop Halvor Nordhaug i Bjørgvin. – Med denne kapselen skal man slippe å gå gjennom en prosedyre med helsepersonell, og det viser etter min vurdering hvor langt det kan gå hvis man først tar selvbestemmelsen helt ut. Da er det veldig vanskelig å stoppe utviklingen, sier han til Vårt Land 13. desember.

Det viktigste argumentet til tilhengere av å innføre dødshjelp er gjerne selvbestemmelsesargumentet. Ofte sies det i påfølgende setning at dødshjelp selvsagt skal rammes inn av strenge kriterier. Det er ofte vanskelig for oss som ikke ønsker en slik utvikling å nå gjennom med at dette er en stor selvmotsigelse.

Man kan ikke på samme tid gi pasienten det frie valg og på den andre siden ha strenge kriterier som gjerne leger skal forvalte. Da er ikke selvbestemmelsen reell. Selvmordsmaskinen løser dette «problemet» ved å tilby døden til alle som ønsker den på en enkel måte.

Morten Magelssen, professor og forsker i medisinsk etikk er blant dem som er mot innføring av dødshjelp i Norge. Han er spesielt kritisk til selvmordsmaskinen – som ifølge ham senker terskelen for selvmord og ønsket om å fjerne prøvingen mot lovfestede kriterier av en lege:

– Da er det en klar risiko for at mennesker som kunne levd lenge med god livskvalitet, tar sitt eget liv uten at det blir hindret, sier Magelssen til Dagen. Det er et stort paradoks hvordan leger er moralsk forpliktet på å hindre selvmord på den ene siden og innføring av assistert selvmord og eutanasi på den andre. – Jeg trenger ikke å vite hvorfor noen ønsker å dø. Det er opp til dem, sier Nitschke, og viser hvor vanskelig det er å skille selvmord fra assistert død.