Driver ikke alle med «kirketukt»?
Nylig kom det en artikkel i Dagen om hvordan Martin Hjellviks menighet praktiserer kirketukt. Det vil si utestenging fra menigheten av mennesker som lever i synd. Siden dette er et sensitivt tema, vekker det naturligvis mange følelser.
Min hensikt med dette innlegget er ikke å si om kirketukt er rett eller galt. Jeg er mer nysgjerrig på om kritikere er konsekvente.
Annonse
La meg begynne med å tegne et fargerikt bilde for deg. Forestill deg en vegetarianer-klubb. Her er alle medlemmene vegetarianere som kun spiser frukt og grønt. Ingen er kjøttspisere. Nei, ikke en. Det eneste «kjøttet» du finner på matbordet deres, er grønnsaker forkledd som kjøtt, slik som kål i fåreklær. Medlemmene møtes to ganger i måneden for å spise sammen mens de deler erfaringer og oppskrifter. De smiler og ler rundt bordet mens de spiser den fåreløse fårikålen sin.
Ingenting spektakulært skjer — inntil den marinerte dagen da et av medlemmene slutter å være vegetarianer. Pål har sett alt for mye på Jordan Peterson på YouTube, og derfor bestemmer han seg for å bli en karnivore (en som kun spiser kjøtt).
Men Pål vil ikke slutte i klubben. Nei, han har så mange venner der, tross alt. Så han fortsetter å møte opp, trofast på hvert eneste møte, hver gang med den nye retten sin. Mens alle andre sitter der og spiser tofu-burgerne sine, sitter Pål der med Angus-burgere og snakker om alle helsegevinstene som kommer av å spise kjøtt og om hvordan Jordan Peterson ble helbredet for ditten og datten på grunn av dietten sin.
De andre syntes at det ikke passer seg, men Pål ser ikke problemet. Det virker ikke som om han har lagt merke til at det finnes et problem engang. Han bare sitter der i stolen sin med sitt mest uskyldige smil. Selvfølgelig skal han kunne spise opp alle kuene (som vennene hans er så opptatt av å ta vare på). Hva er galt med det?
Jeg tror du ser problemet. Det er en verdikonflikt her. Klubben sier at kjøtt er usunt og galt, mens Pål sier at det er sunt og godt. Dermed strider Pål imot alt det som klubben står for.
Når lederne prøver å fortelle dette til Pål, forsvarer han seg selv. Han sier at det han gjør passer helt inn i klubben og derfor bør de bare tolerere det. Han vil fortsette å spise Dagros foran øynene deres. Dessuten vil han fortsette å kalle seg selv en vegetarianer, fordi han er jo et medlem av vegetarianer-klubben. Han nekter altså «å omvende seg», for å si det på kirkemål.
Jeg tror du vil være enig med meg når jeg sier at klubben har rett til å fjerne Pål fra medlemslista nå. De trenger ikke bare å sitte der og smile og nikke mens han spiser opp hele kjøttdisken fra Meny.
Dette viser oss at utestenging er en helt naturlig del av menneskelivet. Det skjer i alle lag. Men det trenger ikke å innebære at folk blir uvenner. Pål kan fortsette å være venn med alle medlemmene, også etter at han selv har blitt fjernet fra medlemslisten.
Annonse
En annen sfære hvor vi ser dette prinsippet, er i politikken. Må Ap bare godta medlemmer som flagger for Frps konservative synspunkter på hvert eneste møte og snakker om hvordan de skal stemme blått?
Videre, hvis en klubb kan utestenge Pål på grunn av verdikonflikter, burde det samme prinsippet også gjelde for menigheter.
La oss si at Mats begynner med dop. Menigheten hans lærer at det å dope seg er synd, mens Mats tenker det er helt greit. Dermed strider Mats imot det som menigheten står for.
Når pastorene prøver å fortelle dette til Mats, forsvarer han seg selv, akkurat som Pål. Han sier at det han gjør, passer helt inn i menigheten og derfor bør alle bare tolerere det. Han vil fortsette å komme rusa til gudstjenestene, mens han oser mer enn den sterkeste urtehagen. Dessuten vil han fortsette å kalle seg selv en kristen, fordi han er jo et medlem av menigheten. Han nekter altså også «å omvende seg».
Hvis vegetarianer-klubben kan fjerne Pål fra medlemslista, hvorfor skal ikke menigheten kunne gjøre det samme med Mats?
