Dro hjemmefra uten å vite hvor jeg skulle

Misjonsreisen i slutten av juni var mer spennende enn jeg var forberedt på. For første gang i historien dro jeg hjemmefra uten å vite hvor jeg skulle tilbringe de neste ukene. Samtidig er det første gang jeg har vært utenlands uten å vite hvordan jeg skulle komme meg hjem igjen.

«Dro hjemmefra uten å vite hvor jeg skulle reise? Går det an», spør du kanskje. Vel, planen min var jo å reise til Guinea, men visumet til Guinea var ennå ikke kommet da jeg måtte reise hjemmefra. Kort tid før avreise fra Gardermoen dukket endelig visumet opp.

På vei til Guinea, allerede på første mellomlanding, fikk jeg beskjed om at returbilletten min dessverre var kansellert. Det var meldt om flystreik både her og der, noe som berørte min hjemreise. Jeg måtte ta en avgjørelse om jeg skulle avbryte turen eller fortsette reisen til Guinea og satse på at det kom til å ordne seg med hjemturen. Jeg valgte å fortsette turen og alt gikk bra.

Sammen med min gode venn, Jonathan S. Ballah Leno, lederen for pinsebevegelsen i Guinea, og sammen med et stort team bestående av 50 frivillige medarbeidere, besøkte jeg et område i Guinea der det knapt bor noen kristne mennesker. I løpet av en ukes tid forkynte vi evangeliet og plantet tre nye menigheter.

Jeg må innrømme at jeg hadde store forventninger i forkant av denne turen. Dette er tredje gang jeg er med teamene ut og ser arbeidet deres på nært hold. Sist jeg besøkte Guinea var i 2019. Da fikk mer enn 2.000 mennesker høre evangeliet, og teamene fikk be med om lag 400 mennesker til frelse. Også den gang ble det plantet tre nye menigheter. Antallet menigheter har de siste fem, seks årene vokst fra 70 til 220.

I skrivende stund har jeg ikke fått de endelige tallene og resultatene fra denne turen. Det tar litt tid å verifisere at alle som ble bedt for virkelig tok imot evangeliet, at de har blitt fulgt opp og blitt innlemmet i en menighet.

Vi vil skrive mer om dette i IBRA Magasinet etter hvert, når tallene er klare.