Dropp renten, ikke julen

Vi serveres mye deprimerende nyheter fra omverden og landet vårt. Mange av de er krevende saker omhandler millioner av mennesker som utsettes for grufull vold som for eksempel på Gaza og i Ukraina. Her hjemme kommer det i tillegg uventede dårlige nyheter for norske husholdninger med enda en rentehevning helt på tampen av året, og nå rett før jul. Det føles virkelig som en kalddusj og en sjokk-julegave.

Midt opp i disse seriøse nyhetene, skriver en Unge Venstre-politiker altså om å kutte eller droppe jula. Saken fortjener egentlig ikke oppmerksomhet, men jeg vil likevel benytte anledningen til å dele min glede over jula i håp om å bidra til å lyse opp for noen.

Før jeg deler hvordan jeg opplever jula, la meg raskt avdekke Unge Venstres Hein Toresønns argumenter som både selvmotsigende og uholdbare. For det første villeder artikkelen på punktet om at det norske folk tvinges til å ha fri for å feire jul. Det høres ut som om det å feire jul er et obligatorisk statlig pålegg. Lesere vil trolig undre seg over en slik usannhet og usaklighet.

For det andre: Toresønn erkjenner tross alt at jula er en viktig tradisjon og kristen høytid som mange av landets borgere gleder seg til. Dermed er det uaktuelt og umulig å unngå at det feires jul. For det tredje foreslår han å droppe julen fordi et mindretall ikke assosierer seg med høytiden verken kulturelt eller religiøst.

Man kunne kanskje forventet en litt mer ærlig og sakssvarende konklusjon der han spør etter fritak, hvilket lett kunne blitt ivaretatt. I stedet går han altfor langt å foreslå å droppe julen selv om han erkjenner at majoriteten har sterke kulturelle, historiske, og religiøse grunner å feire.

Jeg er kristen, men med oppvekst andre steder enn Norge. For kristne i verden, særlig med andre kirketradisjoner enn protestantiske, er ikke julen den største høytiden. Det er nemlig påske. Men jeg har bodd i Norge i mer enn 20 år og har blitt svært glad i norsk og vestlig juletradisjon.

Her i Norge og i de fleste europeiske land er julen blitt en popularisert høytid med sterke kommersielle og kulturhistoriske sider. Julen blitt den største og mest synlige kristne høytiden. Forberedelser med belysning hjemme, på arbeidsplasser, i byrommet og på gatene, julemusikk på radio, invitasjoner, fest, julebord og avslutninger, julekonserter. Alt lager stemningen for den store festen.

På julaften fylles norske kirker og bedehus med velkledde menigheter som får høre juleevangeliet og synge salmene. I hjemmene samles familiene med tradisjonell julemat, gaver, fellesskap og kos. Vintermørke og kulden utenfor står i skarp kontrast med varmen og lyset fra julebudskapet, festen og gleden i hverandre.

Jeg må innrømme jeg er blitt så glad i jula. Ja, inkludert gaver, til tross for stress og press, utgiftene og alt sammen. Dette gjøres jo for å skape og uttrykke glede!

Ja, jeg er blitt gjort oppmerksom på jul er ikke bare gledens tid. Beklagelig nok er julen også en tid en del mennesker gruer seg til. Mange familier har kompliserte, vonde og vanskelige relasjoner. Det forstår jeg, slik er menneskelivet. Menneskeliv er komplekse kan ikke lett fikse på et verksted. Vi må erkjenne det. Vi må leve med og snakke om det. Likevel må vi også finne tid og sted å hvile, bygge og bevare tradisjoner nedarvet i generasjoner.

Nei, ikke dropp julen, dropp heller renten så vi kan bruke penger i jakten og streve etter å skape glede.

Gled dere! Det blir jul, i år også. Frelseren og fredsfyrsten er født. La oss juble og glede oss i det vi leser juleevangeliet på nytt, og varmer opp til sang. La oss minne oss selv og hverandre på at verden er ikke helt forlatt, at mørke har ikke vunnet. Lyset skinner, fred og frelse har kommet.