Du som lever et lykkelig liv, skam deg!

Dagens samfunn oppleves som et slags verdensmesterskap, inneholdende selverklærte marginaliserte grupper som skal ha mer anerkjennelse på bekostning av andre. Vi deler oss inn i grupper og identiteter som kan minne om et idrettslag, som står sammen for å kjempe om oppmerksomhet og anerkjennelse. Dette er i seg selv overhode hverken nytt eller negativt som utgangspunkt, men omfanget av lagsinndelingen i dagens samfunn fremstår urovekkende.

Begreper som majoritet og minoritet er ikke nye. Og selv om disse brukes til stadighet i mange forskjellige situasjoner, av mange ulike mennesker, er jeg sterkt tvilende til at vi egentlig kan enes om hva, eller hvem, som er en majoritet. Det vil alltid være noen i både flertall og mindretall, og hvem som er majoritet kan variere ut ifra den konteksten og situasjon som foreligger.

Et relativt nytt begrep som nå blir brukt i stort monn, er interseksjonalitet. Dette begrepet sikter, slik jeg tolker det, til spørsmålet: hvor minoritet og utsatt er du? Interseksjonalitet refererer til de mennesker som kan huka av flere minoritetsbokser. Eksempelvis vil en mørk kvinne som identifiserer seg som en mann, være godt inne på interseksjonalitetsskalaen. Samme gjelder for en hvit homofil mann, som er funksjonsnedsatt.