Durek møter en problematisk dobbeltstandard

Det er snart kongelig bryllup i Geiranger – og de siste årene har den kommende svigersønnen til kongeparet blitt mye latterliggjort og angrepet. Han kalles «dust» i Finansavisen og budskapet hans stemples «ren og skjær galskap» i VG. I sosiale medier får han tøff medfart.

Selv statsministeren fant det nødvendig å reagere da Verrett ga sine følgere råd i en video om hvordan håndtere utagerende barn.

Omtrent samtidig står sønnen til statsministeren, Magnus Jonas Slagsvold Støre, frem i norske medier som omtrent like alternativ som Durek Verrett. Uten å møte kritikk. Hvorfor?

Psykedeliske trøfler

Nylig snakket statsministersønnen 45 minutter på «Sommer i P2» blant annet om hvordan han som 19-åring spiste «psykedeliske trøfler». Det fører til at han, på vei til ei hytte med venner, kaster seg ut i en kornåker.

Der opplever han å bli «ett» med det han kaller «en fullkommen og fra evighet til evighet, hellig sammenheng».

Anbefaler Slagsvold Støre inntak av psykedeliske trøfler? Tja. Han sier at han ikke håper at noen vil gå i hans fotspor.

Samtidig fremstår fortellingen som en slags reklame for slike stoffer. For han hevder å ha fått et glimt av noe «vi alle, ubevisst eller bevisst, lengter etter». Må vi ikke da forvente at noen med samme lengsel vil velge samme metode?

Dessuten ledet de psykedeliske trøflene til en åndelig oppvåkning. Og det anbefaler han for alle.

Kraftig kulturkritikk

På NRK går Slagsvold Støre sterkt i rette med forholdet norsk kultur har til åndelighet.

«Åndeligheten lever i vår tid som et rufsete skyggevesen, forvist i utkanten av modernitetens løpske framskrittsprosjekt», er den noe svulstige formuleringen fra den 34 år gamle tobarnsfaren. Han hevder at denne holdningen får alvorlige alvorlige, negative konsekvenser.

Han påstår også, temmelig krast, at «rikspressen gjør stor business av å latterliggjøre enhver form for åndelig nytenkning».

Det skulle vel ikke være medienes dekning av prinsessen og sjamanen han har i tankene?

Min ambivalens

Som kristen kjenner jeg på mye ambivalens etter å ha blitt eksponert i 45 minutter for alt det Magnus Jonas Slagsvold Støre tenker og mener om åndelighet.

På den ene siden er jeg enig i at norsk offentlighet har et nærmest angstbitersk forhold til åndelighet. I mye av samfunnsdebatten legges en slags sekulær snusfornuft til grunn. Troen er sterk på at vitenskapens svar og politiske løsninger kan dekke alle menneskers behov.

I tillegg blir all religiøs tro altfor ofte plassert i båsen «overtro».

Samme budskap i alle religioner?

På den annen side opplever jeg at kristen tro skiller seg sterkt fra det alternative verdensbildet som statsministersønnen presenterer. Derfor provoserer det også noe at han stadig stadig antyder at ulike religioner – og «mytene» som fortelles – langt på vei har samme budskap.

Etter min mening overser han at kristendommens kjerne handler om Jesus Kristus. Som kristen tenker jeg at ingenting er mer avgjørende enn hans budskap og hans død og oppstandelse.

Men i Slagsvold Støres verden blir Jesus – i beste fall – én av en hel rekke kloke mestre eller guruer. Og Gud er ikke lenger «himmelens og jordens skaper» som står utenfor vår verden. Isteden snakker han om «den store kosmiske orden».

Er Durek mer ytterliggående?

Jeg trenger neppe å bruke plass på å dokumentere at Magnus Jonas Slagsvold Støre møtes med langt mindre kritikk enn sjaman Durek Verrett (og hans kommende brud). Hvorfor?

Jeg tror det finnes to svar. Som bare delvis er gode nok. Derfor mener jeg Durek Verrett møtes av en dobbelstandard.

Det første svaret er at Durek er langt mer ytterliggående – ja, har et budskap som er farlig. Om det så handler om barneoppdragelse, selvmord eller kvinners behov for å rense sin vagina hvis de har hatt mange sexpartnere.

Jeg deler det meste av kritikken mot Durek. Bedre blir det ikke at stilen hans fremstår vulgær og provokativ. Det er forståelig at medieoppslagene kommer når han hevder å være «en hybrid av reptil og Andromeda». Mitt inntrykk er at han ikke klarer å forstå hvor provoserende han fremstår for et norsk publikum.

Analytisk tenkning som demonhode

Men selv om Slagsvold Støre er mer avdempet, og pakker budskapet sitt inn i mange svevende formuleringer, er ideene hans ikke bare eksotiske og forunderlige.

For eksempel forteller han i NRKs populære radioprogram den indiske myten om kampen mot den tihodede demonen Ravana. De ti hodene representerer det vi kanskje kan kalle synder – som egoisme, begjær, stolthet, sjalusi og pur ondskap. Overraskende nok kaller han de to siste hodene for «intellektet» og «analytisk tenkning».

Er det ikke temmelig skummelt å mene at «analytisk tenkning» skal sees på som et slags demonisk hode? Og å plassere «intellektet» i samme kategori som pur ondskap?

Begge tjener penger på sitt livssyn

Det andre svaret er at Durek Verrett – og forsåvidt prinsesse Märtha – har gjort sin alternative religiøsitet til en forretningsmodell. En ting er at en enkeltperson mener snåle ting. En slik realitet skal religionsfriheten beskytte.

Noe ganske annet er det å tjene penger på spekulative påstander.

Men også Slagsvold Støre forsøker å tjene penger på sitt livssyn. Ifølge «Sommer i P2» jobber han som «åndelig veileder». I en omfattende reportasje i Aftenposten i april fortalte han at han hadde flyttet til en gård i Modum hvor han skal «tilby kursopphold – etter hvert med overnatting».

Joda, det er viktige forskjeller mellom sønnen til statsministeren og svigersønnen til kongen. Men likhetene er større enn nordmenn flest synes å ane.

Derfor rimer det ikke at Durek Verrett bare møter voldsom kritikk mens Slagsvold Støre bare møter en slags overbærende nysgjerrighet.