Debatt
MARKERING: Fakkelmarkeringen av 85-årsdagen for Krystallnatten utenfor Synagogen i Oslo 9. november.
Stian Lysberg Solum / NTB
Dyret løfter hodet
Jødehatet har vist seg å ha en enorm overlevelseskraft. De som tror at antisemittismen er et fenomen på ytterste høyreving, lurer seg selv.
9. november ble det holdt 85-årsmarkeringer av Krystallnatten. En natt av knuste ruter og knust humanitet. En natt av grusomhet og håpløshet. En natt som ble muliggjort av definisjonsmakten i Tyskland. Jødene var undermennesker, samtidig var de grådige og beriket seg på bekostning av anstendige mennesker, og de var i tillegg ansvarlige for alt galt i Europa. Denne karikaturen ble gjentatt ad infinitum, og dannet grunnlaget for en politikk som ville utrydde jødene.
Her ligger grunnlaget for internasjonal rett mot folkemord, holocaust. Men den vonde vilje, intensjonen om å rense samfunnet for jøder, er svært gammel. Så gammel at den kan betegnes som en av menneskehetens ursynder. Storrike etter storrike har satt seg fore å utslette dem på ulike vis. Begrepet antisemittisme ble til mot slutten av 1800-tallet for å beskrive de antijødiske følelsene som vokste i Europa.
Da holocaust i all sin gru ble kjent, ble også kampen mot antisemittismen nødvendig. Fremdeles kjempes det mot bevegelser på den ytterliggående høyresiden, arvtakerne av brunskjortene.
