Debatt
Edsingers forsvar for rockemusikk holder ikke mål
Olof Edsinger utdyper sitt syn på rockemusikk i innlegget «Kristen rock er i dag et etablert fenomen» i Dagen 4. april. Edsinger har rett i at jeg ikke kommenterte sitatene fra Ulf Christianssons tekster i mitt forrige innlegg. Jeg kjenner selvsagt igjen bibelske ord og tanker i de nevnte sitatene, men på meg virker de banale. Guds ord er alltid aktuelt, men jeg synes ikke «Jerusalems» tekster fortjener betegnelsen profetiske, selv om hensikten er å peke på et alvorlig og viktig budskap i vår tid.
Edsinger konstaterer at kristen rock er et etablert fenomen i dag, «og få i den yngre halvdelen av befolkningen vil i det hele tatt reflektere over at dette kan være et problem», skriver han. Det har han uten tvil rett i, men jeg tror Edsinger og undertegnede trekker ulike konklusjoner av dette faktum.
Annonse
I mine øyne er det både alvorlig og trist at den oppvoksende slekt ikke har fått (får) nødvendig opplæring i å vurdere sang og musikk, og derfor mangler forutsetninger for å kunne velge det gode og holde seg borte fra det som bryter ned og ødelegger innenfra.
Det finnes ifølge Martin Luther to slags musikk som er vesensforskjellige, kirkens musikk og hedenskapets musikk, foredlende og fordervende musikk, skriver Kjell H. Grønbeck i artikkelen «Kirken, hedenskapet og musikken», jf. hjemmesiden til Langli bedehus.
I innledningen til Grønbecks artikkel kan en lese følgende tankevekkende uttalelse av Luther: «De unge skal og må under enhver omstendighet oppdras i musikk, de skal lære å elske den edle og helsebringende musikken! Det er med andre ord ikke nok bare å advare mot den ødeleggende musikken, man må gi de unge en annen musikk i stedet, lære dem å elske den musikken som er verdt å elske» (jf. Fil 4,8f).
Edsinger mener at vurderingen av rockemusikk på mange måter er et generasjonsspørsmål, og viser dermed at han i praksis ikke forstår at det er åndsmakt i musikken. Han mener ikke at «noen musikkstil er ond på denne måten». Det undrer meg meget at Edsinger, som har skrevet bok om rockemusikken, helt åpenbart ikke forstår hvilke krefter som gjør seg gjeldende i denne musikken, men jeg ser det som et eksempel på at kunnskap om en sak ikke automatisk medfører en tilsvarende dømmekraft.
Det mest oppsiktsvekkende ved Edsingers forsvar for rockemusikken er likevel uttalelsen om at rock passer godt sammen med Bibelens Salme 150. Nå er det vel ofte denne salmen fortalerne for rytmisk musikk viser til, men det er absolutt intet i Salme 150 som kan tas til inntekt for et slikt musikksyn. Det er en – for meg – bespottelig sammenblanding av Guds hellige ord og en demonisk inspirert musikk.
Jeg tolker Edsingsers utdypende kommentar som et oppriktig og ubekymret vitnesbyrd om hans musikalske ståsted, men hans forsvar for rockemusikk holder ikke mål.
Vi trenger kompetent undervisning og veiledning for å kunne vurdere musikk, så vi ikke farer vill. Derfor vil jeg anbefale musikkressursene på hjemmesiden til Langli bedehus/dybde.org til nærmere studium. Her er det to artikler og 33 dyptpløyende foredrag om sang og musikk av Kjell H. Grønbeck, som alle tenkende kristne vil kunne ha glede av å lytte til. Et av de nyere foredrag i serien har tittelen «Hvordan rocken ødelegger barna og de unge».
